Gode fylkesting, administrasjon, media og andre.

Dette er min siste ”junitale” som fylkesordfører og det er vårt siste ordinære fylkesting i denne valgperioden, men det betyr ikke at vi som fylkespolitikere kan ta fri etter dette fylkestinget. Både jeg som fylkesordfører og dere som fylkespolitikere vil stå på fram til nytt fylkesting er konstituert og ny fylkesordfører er på plass i oktober. For meg har dette vært en svært spennende og utfordrende tid, og jeg trives godt i denne rollen. Når jeg likevel ikke stiller til gjenvalg kommer ikke det av manglende inspirasjon, men som en konklusjon av flere andre forhold. Jeg har fylt 67 år og er nå pensjonist. Jeg er usikker på om helsen vil holde samme hardkjøret i nye 4 år. Partimessig seiler vi i medgang, og vi overlater en fylkeskommune som går på høygir. Dessuten mangler det ikke kandidater som ønsker å overta stolen min. Tiden for å trekke seg tilbake kunne knapt nok, etter min mening, vært bedre.

Flertallskonstellasjonen har samarbeidet svært bra, og vi har maktet å stå samlet i de aller fleste viktige sakene. Selv om det var et valgteknisk samarbeid ved konstituering, så har det i løpet av valgperioden utviklet seg til et langt tettere samarbeid. Jeg ser det som naturlig å bygge videre på dette samarbeidet, også etter valget til høsten. Samarbeidet i fylkestinget/fylkesutvalget med opposisjonen har utviklet seg til å bli konstruktivt. Fra skarpe og harde fronter i begynnelsen, er tonen nå god. Vi ser også at vi i flere og flere saker kan være samstemte.

Som fylkesordfører har jeg forsøkt å legge vekt på at alle partiene i flertallskonstellasjonen skal få anledning til å markere og fronte sine saker. Jeg har også etter beste evne forsøkt å være en fylkesordfører for hele fylkestinget. Om jeg har lykkes, - det får noen andre svare på.

Vi i flertallskonstellasjonen er innstilt på at fagskoletilbudet i fylket skal videreutvikles og styrkes. Dette til tross for at Regjeringa ikke tar ansvaret sitt og finansierer fagskoletilbudet fullt ut. Dette skoletilbudet er svært viktig for det næringslivet vi ønsker å ha også i fremtiden. Eksempel på andre områder som vi har prioritert i denne perioden, og som vi har fullt trykk på videre er trafikksikkerhet, gang- og sykkelstier, ferjedrift (både beredskapsferjer og økt frekvens/kapasitet), mer asfalt og de videregående skolene våre.(Både med innhold og ved nybygg/restaurering/vedlikehold.)

Å sitte i førersete, er en posisjon flertallskonstellasjonen trives svært godt i. Gjennom samarbeid har vi oppnådd gode resultater for innbyggerne i fylket vårt. Det er dessuten svært gledelig at fylkestinget, sammen med administrasjon og ansatte, har maktet å styre den fylkeskommunale økonomien på en trygg og god måte. Salget av aksjene i Fjord1 er en del av dette. Det er min mening at salget til Havila vil være det beste for selskapet, de ansatte i Fjord1 og fylkeskommunen.

Dagens fylkesting har vært opptatt av å bygge og videreutvikle Møre og Romsdal. Dette har vi gjort i fellesskap og samarbeid med andre. Det har gitt oss styrke, kunnskap, legitimitet og gjennomslagskraft, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Vi må fortsatt stå på for å videreutvikle Møre og Romsdal og styrke vår samlede attraktivitet. Desto mer vi står samlet, desto større muligheter har vi for å lykkes. Særlig sykehusstriden har vært tung og vanskelig, men uttalelsene fra fylkestinget har vært relativ klare. Vi må ikke la striden ødelegge for fremtiden. Derfor har jeg store forhåpninger til de to Forsight-prosjektene som vi har vært fødselshjelpere til. Jeg håper at vi gjennom ”Sunnmøre i framtida” og ”Nordmøre og Romsdal – sammen om framtida” kan videreutvikle fylket vårt ved at vi forener kreftene våre og skape større forståelse og respekt for hverandre.

Samarbeid er et viktig grep for å fremme regional utvikling. Gjennom Vestlandsrådet har vi løftet frem viktige områder bl.a. samferdsel og havbruk. I Norskehavsrådet samarbeider vi med Trøndelagsfylkene og Nordland samt flere av våre kommuner om petroleumsrettede saker som er av felles interesse for oss.

Som regional utviklingsaktør, rår fylkeskommunen over en rekke virkemidler for å fremme regional vekst og utvikling. Enkelte av sektorene våre får lettere oppmerksomhet og gjennomslag enn andre. Vi har en stor utfordring i å makte å synliggjøre hva vi totalt arbeider med. En tydelighet på dette, er viktig både for oss selv og de vi representerer gjennom våre politiske verv. Det er dessuten min klare oppfordring at vi våger å si – innbyggerne er vår viktigste ressurs, særlig ungdommen, kvinner og ikke minst innvandrerne våre! Hva må til for at nettopp disse skal oppleve Møre og Romsdal som attraktivt? Uten innbyggere, har vi ingen framtid. Alle har vi våre politiske kampsaker, men vi bør alle arbeide for at vi i Møre og Romsdal både har noe å leve av og for!

Møre og Romsdal er et godt fylke å bo og arbeide i. Vi har vekst i folketallet og i nasjonal sammenheng er vi en stor verdiskaper. Arbeidsledigheten er lav, sysselsettingen øker. Vi er uten tvil et stort og viktig eksportfylke, og vi er industrifylket framfor noen. For 25 år siden spådde ekspertene en snarlig industridød i Norge. Men industrien lever, og hos oss har den vist en enestående evne til omstilling og innovasjon. Vi kan med rette være stolt.

Vi kan også med stolthet omtale oss selv som et viktig matfylke. Produksjonen i landbruket er god. Pågangen etter investeringsmidler er stor, noe som viser at mange vil posisjonere seg for fremtiden.

For norsk økonomi er fisk den viktigste eksportartikkelen etter olje og gass. Møre og Romsdal er landets største sjømatfylke, og vi eksporterer i verdi ca. 25 prosent av den samla sjømateksporten fra Norge.

I tillegg har vi store natur- og kulturopplevelser å by på. Verdensarvområdet Geiranger. Atlanterhavsveien, Trollstigen, Gjemnessundbroa, gjenreisningsbyen Kristiansund og Jugendstilbyen Ålesund er påfyll for de arkitekturbeviste. Jazzfestivalen, Matfestivalen og Operafestuka trekker til seg tilreisende fra fjern og nær. Ett nett av merkede turstier og -områder og tilrettelagte turløyper for sommer- og vinteraktiviteter, gir mosjonisten og ekstremisten noe å bryne seg på.

Derfor er det også gledelig at vi er det 5. mest attraktive fylket i landet, og ikke minst at vi følger tett etter fylkene i storby-regionene Oslo, Bergen og Stavanger (Nationen, 4. januar 2011). Målet vårt må være å komme på ”pallen” snarest mulig.

Men solskinnshistorien har også noen underkommuniserte utfordringer. I undersøkelsen som jeg nettopp refererte til, går det fram at det er flere menn enn kvinner som finner fylket vårt attraktivt. Den gode folketallsutviklingen kan i stor grad forklares av innvandring fra utlandet. Vi har stor netto fraflytting av unge, dessverre et underskudd av kvinner i fertil alder og andelen barn i befolkningen er nedadgående. Dette reiser minst to sentrale utfordringer.

For det første: At stadig færre har røttene sine i våre lokalsamfunn, er en sentral utfordring for oss. Særlig når vi ser dette i sammenheng med flyttemønsteret i fylket og nasjonale undersøkelser som viser at stadig færre flytter til mindre sentrale områder enn det de vokste opp i.

For det andre: Innvandringen som er av stor betydning for folketallsutviklingen i fylket, er et tveegget sverd. På den ende siden sikrer den befolkningsvekst og ikke minst arbeidskraft til lokalsamfunna våre. På den andre siden er innvandrerne mindre stedbundne, og vil derfor kunne komme til å flytte videre blant annet som følge av endringer i arbeidsmarkedet, både nasjonalt og internasjonalt.

Det vil derfor være viktig både for oss, næringslivet, kommunene og frivilligheten at vi sammen arbeider for å skape gode lokalsamfunn for framtidig vekst og utvikling.

Også andre utfordringer ligger skjult i suksesshistorien Møre og Romsdal.

Næringslivet vårt, som vi med rette er svært stolte av, er sårbart for negative trender i verdensøkonomien. Arbeidsmarkedet kunne med rette vært mer variert. At vi i tillegg har et betydelig kjønnsdelt arbeidsmarked, gjør ikke situasjonen enklere. Det er en utfordring at vi har et næringsliv med høyt teknologisk nivå, samtidig som at utdanningsnivået i befolkningen er lavere enn i landet ellers. Vi har også store utfordringer knyttet til det å rekruttere arbeidskraft med den kompetansen vi trenger, særlig når vi må kunne tilby jobb til 2.

Framtiden er avhengig av at folk vil bo og arbeide i fylket vårt. Innbyggerne er vår viktigste ressurs. Vi må derfor også arbeide for at de som av ulike grunner holdes utenfor arbeidslivet trekkes inn. Mangfold, inkludering og ikke minst likestilling bør være sentrale målsettinger i vårt videre arbeid.

For å fremme vekst og utvikling må vi legge til rette for videre utvikling av næringslivet, bygge attraktive lokalsamfunn og ikke minst bedre den demografiske sammensettinga i befolkinga. Dette er selvsagt ikke en oppgave for oss alene, men når det er sagt omfatter den fylkeskommunale porteføljen en rekke sentrale virkemidler for å fremme vekst og videre utvikling.

Vår viktigste ressurs er ungdommen! I løpet av de siste 4 årene har vi satset både på innholdet i skolen og på nye skolebygninger og vedlikehold. Vi har også vært opptatt av å lytte til ungdommen og gi dem en reell mulighet til medvirkning. Dette har vi gjort gjennom UNG-programmet, Ungdommens fylkesting, legge til rette for spørretime i Fylkestinget og ved å gi ungdommen talerett i utdanningsutvalget. Jeg håper at dette vil gi ungdommen bo- og bli-lyst.

Bo- og bli-lyst er tett knyttet til den enkeltes opplevde livskvalitet. Stedskvaliteter, være seg arbeidsplasser, kulturtilbud, helsetilbud, utdanningstilbud eller samferdselsløsninger, er viktig i denne sammenhengen. De lokalsamfunnene som er attraktive, gir den enkelte både noe å leve av og noe å leve for.

Som Høyre-mann må jeg få betone at verdier må skapes før de kan fordeles. Velferden skapes gjennom et variert nærings- og arbeidsliv. Vi beskriver gjerne fylket vårt som matfylket, industrifylket, gründerfylket og reiselivsfylket. Det er viktig at vi arbeider for å gi næringslivet rammebetingelser slik at vi også i framtiden kan bruke disse betegnelsene på fylket vårt.

Næringslivet møter fortsatt utfordringer som følge av finanskrisen. Vi må derfor fortsatt arbeide for å sikre den eksportretta industrien gode rammevilkår; spesielt for verftsindustrien og for rederiene våre, som er den sentrale driveren i den maritime klyngen.

Også møbelnæringen har møtt betydelige utfordringer i kjølvannet av finanskrisen. Fylkeskommunen har ved flere sammenhenger tatt opp spørsmålet om å få etablert en tiltakspakke gjennom Innovasjon Norge. Selv har vi satt av 5 mill. kr til dette.

Havbruksnæringen, i særlig grad lakseoppdrett har noen gode år bak seg. Både etterspørselen og prisene har holdt seg godt. Miljø, bærekraftigutvikling og arealstruktur er viktige perspektiver for den videre utviklingen av næringen.

Landbruket er viktig for Møre og Romsdal. Strukturendringer innenfor landbruksforedlingen har ført til at virksomheter blir flyttet ut av fylket. Denne problemstillingen må vi ikke tape av syne. Samtidig må vi arbeide for en best mulig bruk av de virkemidlene vi har til rådighet for å styrke arbeidet med rekruttering, kompetanseheving og likestilling i landbruket.

Reiselivsnæringen i fylket har klart å opprettholde omsetningen i et fallende totalmarked. Vi har benyttet betydelige midler på reiselivssatsinga i fylket og visjonen om å bli reiselivsfylket nr. 1. Det er midlene vi har brukt i Fjord Norge som har hatt størst effekt. Også i årene som kommer bør reiseliv være et sentralt satsingsområde. Det vil imidlertid være viktig og riktig at vi bruker pengene våre der de gir størst effekt. Vi bør også i større grad både bruke og videreutvikle kultur- og naturmiljøet vårt innen reiselivssatsingen. Jeg tenker her bl.a. på våre positive erfaringer fra prosjektet “Atlanterhavsveien Bud – Kristiansund”.

Vi må framover fortsatt støtte opp om og bidra til en videreutvikling av petroleumsklyngen vår: Nyhamna som gassknutepunkt for ilandføring av gass fra Norskehavet. Kristiansund som base by og vertskommune for flere driftsorganisasjoner. Tjeldbergodden med sine store muligheter for gassbasert industri, som for eksempel Ironman. Det er også viktig at vi arbeider for at den maritime industrien på Sunnmøre og engineering miljøet i Molde blir en sentral del av denne klyngen.

Møre og Romsdal har et underskudd i kraftbalansen på ca. 6 TWh, som blir dekt opp av import fra andre regioner. Med et så stort underskudd er risikoen for å komme i en rasjoneringssituasjon stor. Det vil være viktig å øke kraftproduksjonen i regionen og bygge overføringslinjer fra områder med kraftoverskudd for å få en tilfredsstillende forsyningssikkerhet og en kraftsituasjon som gjør det mulig å utvikle ny industri- og næringsvirksomhet. Jeg viser til uttaler fra fylkesting/fylkesutvalg om at kraften fra Fardal til Ørskog må på plass snarest mulig og senest 2014/2015, og at ny produksjon også må på plass.

Vi trenger et mer variert arbeidsmarked. Dette vil gi oss en buffer i strammere tider. Å styrke kommunene er helt sentralt i dette arbeidet. Til det har vi flere gode virkemidler: hoppid.no, tettstedsprogrammet, kommunale næringsfond, omstillingskommune-programmet og LUK-prosjektet for å nevne noen. I tillegg vil det være viktig at vi støtter opp om og styrker kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Sikring av viktig infrastruktur (vann, strøm, etc.) og en videreføring av arbeidet med skredrisiko, hvor vi er i det nasjonale førersetet, vil være viktig for å skape trygge lokalsamfunn, med vilje og motivasjon til videre vekst og utvikling. Derfor må vi fortsatt støtte Åknes/Tafjord prosjektet inntil Staten tar det fulle ansvaret.

En annen sentral utfordring i årene som kommer er å sikre arbeidslivet tilgang til rett og ønska kompetanse. Vi er gode til å skape arbeidsplasser. Dessverre har vi ikke nok arbeidskraft. Vi konkurrerer nasjonalt og internasjonalt med andre kompetansemiljø om de “beste hodene”. Dette vil mest sannsynlig fortsette. Løsningen kan være å holde fram med importen av kompetanse fra utlandet. Utfordringen er at en rekke andre europeiske land er i samme situasjon. (Blant annet konkurrerer vi med land som Tyskland, Frankrike og England om ingeniørene.)

Skal næringslivet vårt være konkurransedyktig, må vi satse sterkere på utdanning og forskning. Både privat og offentlig sektor vil etterspørre utdannet arbeidskraft på mange område og nivå i åra framover. Særlig gjelder dette ingeniører og helsearbeidere. Unge tar sine viktige utdannings- og yrkesvalg ved inngangen til og ved utgangen av videregående opplæring. Det er derfor viktig for arbeidslivet i fylket at ungdommen har et godt grunnlag for de valgene de tar og at de gjennomfører den utdanningen de har valgt, på en måte som både de og samfunnet vårt er tjent med.

Et godt tiltak i denne sammenhengen vil være å satse på et mobilt Vitensenter. Undersøkelser viser at barn og unges holdning til eget næringsliv er styrende for senere yrkesvalg. Det er derfor viktig at det etableres en arena for opplevelse, formidling og læring, knyttet mot næringslivet i de forskjellige delene av fylket. Som fylkeskommune bør vi bidra med realiseringen av dette prosjektet.

Mange bedrifter sliter med å rekruttere teknisk kompetanse, og søkningen til disse fagene i høyere utdanning er for svak. Årsaken er ikke at ungdommen velger bort realfaga i videregående opplæring. I vårt fylke velger ca. 15 prosent av de unge realfaglig fordypning på vg2. Problemet er at svært få av disse velger ingeniørstudium etterpå og at få av de utdanna ingeniørene velger å arbeide i fylket vårt. Skolene prøver å vekke interessen for ingeniørfag gjennom å tilby teknisk retta programfag og stimulere elevene til å etablere elevbedrifter. Framover vil det dessuten være viktig å få til en bedre kobling mellom de videregående skolene og de teknisk retta høgskoleutdanningene i fylket. Dette fordi at de som tar høyere utdanning i eget fylke, er mindre tilbøyelig til å flytte ut etterpå.

Vi har i flere år arbeidet for å få til et tettere samarbeid mellom de videregående skolene og lokalt arbeidsliv. To tiltak som har vist seg å vere vellykket, er ordningene med Tekniske og Allmenne Fag, TAF, og Småskalatilbud.

TAF-ordningen forutsetter at skolene har et stort nettverk av lærebedrifter i eget lokalsamfunn og passer slik sett på større industriplasser. Fire videregående skoler tilbyr TAF-ordningen. Erfaringene fra Haram vgs. peker i retning av at flere TAF-elever enn realfagelever ellers velger å ta ingeniørutdanning og at en stor del av disse deretter kommer tilbake til bedriften hvor de var lærlinger.

Gjennom småskalatilbudet får elever på vg1 og vg2 opplæring i bedrift i større deler av skoletiden. Det har vist seg å være lett for disse elevene å få læreplass. Det er også positivt at skolene på denne måten kan opprettholde et bredt opplæringstilbud, som dessuten rekrutterer kompetanse til lokalt arbeidsliv.

Fylket vil om noen år ha et stort underskudd av helsearbeidere – både fagbrevutdannede og høgskoleutdannede. Heldigvis har søkningen til helse og sosialfag gått kraftig opp de siste årene. Dette indikerer at ungdommen har oppfattet budskapet om at helsesektoren trenger kompetent arbeidskraft. Dette har også medført en bedre kjønnsbalanse, da 15 prosent av søkerne er gutter.

Dessverre gjennomfører for få av disse elevene videregående opplæring, bl.a. fordi vi ikke har tilgang på nok læreplasser. For å betre tilgangen har vi etablert “Aksjon fleire læreplassar”, som er rettet mot kommunene og arbeidslivet ellers. Vi har også innført en egen rett til studieforberedende opplæring etter gjennomført læretid for å stimulere flere til å søke lærekontrakt. Jeg tror at dette er viktige og riktige grep.

Vi må i årene som kommer oppfordre ungdommen til å velge fremmedspråk som fagvalg i videregående skole. I dag velger for få elever fordypning i flere språk. I vår globaliserte verden, er dette viktig for vår fremtidige verdiskaping.

Satsing på innovasjon, FoU og entreprenørskap er også viktig for å øke verdiskapingen i næringslivet, og for å skape et attraktiv, variert og robust arbeidsmarked. Viktig i denne sammenhengen er de Regionale forskingsfondene. De har oss gitt større lokal beslutningskraft, men innenfor forskingspolitikken ser vi i dag en sentralisering av forskningsressurser i de store universitetsbyene. I dette bildet er Møre og Romsdal, med tre små høgskoler og et lavt utdanningsnivå i befolkninga, en liten og sårbar aktør. Samtidig er næringslivet vårt dyktige til å ta i bruk ny kunnskap for å skape innovasjon og vekst. For å styrke den regionale innovasjonen og konkurranseevnen, vil det likevel være avgjørende å koble næringsliv og FoU-miljø tettere sammen. Det vil også være viktig å støtte opp om og oppfordre til tettere samarbeid mellom høgskolene. Som leder av Høgskoleforumet håper jeg at arbeidet i Mørealliansen kan føre til Høgskolen Møre og Romsdal.

Arbeidsplasser er en viktig forutsetning for å velge bosted, men et steds attraktivitet er også sterkt knyttet til opplevelsen av livskvalitet. Hvilke kvaliteter må våre byer, tettsteder og distrikter ha, for at de skal være rammer for det gode liv? Variasjon og mangfold i arbeidsmarkedet, i handel og sørvis, offentlige tjenester, gode kultur- og fritidstilbud er viktig. Også næringsvirksomhet trives best i samfunn med gode livsvilkår og stor attraktivitet. Skal vi lykkes i konkurransen om arbeidskrafta må vi med andre ord også ha noe å leve for. Særlig viktig er dette i forhold til kvinner!

Kultur er viktig for vår opplevelse av livskvalitet og -glede. Et godt kulturliv styrker identiteten og vår følelse av å høre til. Undersøkelser viser at et godt kulturtilbud er særlig viktig for høyre utdannede og kvinner. Disse funnene er interessante, satt opp mot det bakteppet vi så godt kjenner til. Jeg tenker her på de rekrutteringsutfordringene vi har når det gjelder høyere utdannet arbeidskraft og fylkets underskudd av kvinner i fertil alder.

Vi gjør en betydelig innsats for å gi barn, unge og voksne er godt kulturtilbud. Gjennom Kultursekken ble hele 75 produksjoner, noe som tilsvarer 140 000 billetter, sendt på turne i 2010. Det betyr at alle grunnskoleelevene opplever flere profesjonelle kunst- og kulturtilbud i løpet av et skoleår. I fjor fordelte vi dessuten 40 mill. kroner i spillemidler til nærmiljøanlegg og ordinære idrettsanlegg. Dette er anlegg som skaper aktivitet i lokalsamfunna.

Som gode kulturtilbud, bidrar også tilrettelegging for variert fysisk aktivitet og opplevelser i naturen til opplevelsen av god livskvalitet. Dette er faktorer som dessuten er vesentlige for den alminnelige folkehelsen. Friluftsliv er en stor satsing for fylkeskommunen og gjennom prosjektet morotur.no skal valg av turmål bli enklere for alle. Arbeidet skjer sammen med kommuner og organisasjoner i en storstilt dugnad.

Dugnadsånden er en av de viktige pilarene i det norske samfunnet. Frivillige organisasjoner tilfører samfunnet store verdier i form av demokratibygging, trivsel, folkehelse, mangfold og integrering. Vi er den eneste fylkeskommunen i landet med en egen frivilligplan. Som ledd i satsinga på frivillige organisasjoner har vi satt i gang et treårig pilotprosjekt, ”kompetanse og inkludering”, som bl.a. skal styrke organisasjonenes rolle innen arbeidet med inkludering. Dette er viktig for å skape levende og attraktive lokalsamfunn.

I et slikt perspektiv er også bibliotektilbudet viktig. De er viktig som møteplass, lærings- og kulturarena. Sammen med kommunen, må vi sikre at bibliotekenes rolle og funksjon i samfunnet blir ivaretatt også i årene som kommer.

Også andre offentlige tjenester, som et godt, desentralisert utdanningstilbud i overkommelig dagpendleravstand, er viktig for å bygge gode og attraktive lokalsamfunn. Slik situasjonen er i dag, har de fleste unge tilgang til videregående opplæring uten å måtte flytte på hybel. Den ventede nedgangen i tallet på 16-åringer i de kommende årene, og som særlig rammer nordfylket, vil sette oss på prøve. Hvor små grupper vi kan ha på de ulike utdanningsprogrammene, er både et pedagogisk og et økonomisk spørsmål. Måten vi løser det på vil ha konsekvenser for hvor attraktivt det blir å bo i fylket vårt.

Et annet viktig offentlig tilbud som fylkeskommunen besørger, er det offentlige tannhelsetilbudet. Dette er viktig for mange grupper i samfunnet vårt. Et svært desentralisert tilbud og en aldrende arbeidsstokk vil gi oss store utfordringer framover, både når det gjelder rekruttering og kvalitet på tjenesten.

Samferdsel er en stor sektor i fylkeskommunen og er et viktig virkemiddel for regional utvikling. Vi har fått et utvidet ansvar innen området og det ligger til oss å utvikle en god transportpolitikk. Det vil være viktig for oss at vi prioriterer tiltak som vil knytte sammen bo-, sørvis- og arbeidsmarkedsregionene i fylket, samtidig som at tiltakene skaper gode og attraktive lokalsamfunn.

Gjennom forvaltningsreformen fikk fylkeskommunen ansvar for store oppgaver innenfor samferdsel og fylkestinget har fått en klarer rolle i forhold til prioriteringer. Ser vi på de prioriteringene fylkestinget har gjort, har vi hatt et spesielt fokus på veivedlikehold, trafikksikkerhet og ferjedrift. Dette har vært nødvendig. Mange steder er fergetilbudet fortsatt en flaskehals, blant annet fordi vi ikke har fergekaier tilpasset det fergemateriellet som er nødvendig for å håndtere dagens trafikk. I tillegg til å investere i fergekaier, må vi også i de kommende årene stille nødvendige midler til disposisjon til ferjedrifta for å øke kapasiteten og antall avganger, og for å sikre driftsstabiliteten.

Våre visjoner for samferdselen er store. Mange av dem fordrer samarbeid på tvers av fylkesgrensene, og nettopp samarbeid kan bidra til at store og gode prosjekt blir forankret i regionene, og ikke bare i vårt eget fylke. Gjennom Vestlandsrådet har vi arbeidet med Transportplan for Vestlandet og Ferjefri E39. Sammen med Trøndelagsfylka har vi utarbeidet en Regional Transportplan for Midt-Norge. Denne er nå i avslutningsfasen, og skal sendes på høring.

Gjennom et godt og langsiktig planarbeid kan vi legge grunnlaget for at de ressursene vi har, blir brukt på en best mulig måte. Det er viktig at dette arbeidet også bidrar til å realisere overordnede målsettinger og forventinger knyttet til miljø, trafikksikkerhet, folkehelse og universell utforming.

Når jeg nå trekker fram samferdsel, kan jeg ikke unnlate å kommentere vedlikeholdsetterslepet vi fikk i gave fra staten og som er kostnadsberegnet til ca. 700 mill. kr. Nye analyser tyder på at disse kostnadene vil bli høyere. Vi vil ikke makte å rette opp etterslepet uten at staten tar et stort ansvar for finansieringa. Til tross for dette, har vi stanset økningen av etterslepet, vi har satset ekstra på ferjer i forhold til de midlene staten gir oss og vi har lagt opp til å gjennomføre grusvegpakken. Vi har med rette grunn til å være stolt av oss selv, og de prioriteringene vi har gjort i fellesskap.

Jeg vil til slutt benytte anledningen til å takke alle kollegaer i fylkespolitikken, for at dere gjennom de siste fire årene har stått på og arbeidet for fylkets beste. For min del vil jeg spesielt nevne varaordføreren sin store innsats.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke våre dyktige medarbeidere i fylkeskommunen. Fylkeskommunens fremste ressurs er den kompetansen de ansatte besitter. Jeg setter stor pris på den innsatsen dere legger ned i jobben dere utfører.

Sammen har vi forsøkt å gjøre fylkeskommunen til en respektert og tydelig regional medspiller og utviklingsaktør – der innbyggerne i fylket har vært våre oppdragsgivere.

Jeg ser frem til den politiske debatten i morgen.