I 1992-1994 ble det funnet og undersøkt en ruin lensgt sør på øya. Ruinen er sannsynligvis fra middelalderen og har trolig sameksistert med Giske kirke, som var Giskeættas private kirke. En mulig tolkning er at dette er restene etter residensanlegget. I oktober 2012 ble Norsk Institutt for Kulturminneforskning kontaktet av Riksantikvaren om å utarbeide et forprosjekt og en prosjektbeskrivelse for en tenkt georadarundersøkelse.

Møre og Romsdal fylkeskommune har i 2013 byrja å utforske potensialet for å detektere og overvåke arkeologiske kulturminner ut frå digitale terrengmodellar som byggjer på flybåren laserskanning (LIDAR).

Under prosjekter med maskinell sjakting i dyrka mark kan det ofte vere vanskeleg å få over busetjingsområde og andre lokalitetar som strekkjer seg over fleire sjakter. I 2011 og 2012 har vi forsøkt å nytte oss av mikrokopter til å ta bilder over lokalitetene under graving. Det bidreg til å gje ei betre oversikt over lokalitetene, og ei meir målretta undersøking. Bileta kan også gje eit betre underlag for seinare utgravingar.

Mikrokopter er også eit nyttig verkty til filmpresentasjonar av viktige kulturminne, kulturmiljø og kulturlandskap.

Sjå bileta og les meir på High Angle sine heimesider.

Tidlig i juni i år foretok arkeolog Brit Solli eit nytt prosjekt på Veøya. Denne gongen utan spade og graveskei, men med hjelp av gradiometer og georadar. Med seg på laget hadde ho geofysikarene Arne Anderson Stamnes og Kristin Fosnes frå NTNU. Fokus var retta mot dei to eldste kyrkjegardane på Veøya som Solli tidlegare har datert til vikingtid, og som med andre ord omfattar nokre av dei tidlegaste kristne gravene i landet. Kan ein ved hjelp av geofysiske metodar avdekke fleire graver, og er det mogleg å finne ei av kyrkjene som Håkon den Gode ifølgje Snorre skulle ha reist på 900-talet. Undersøkingane verka lovande, men fullstendige analyseresultat vil ikkje liggje føre før seinare i år.

Les meir på bloggen vår...