Hopp til innhold Hopp til hovedmeny
RISS, ein ny publikasjon frå Møre og Romsdal fylkeskommune i samarbeid med Møreforsking. Ideen bak RISS er at ein gjennom fagartiklar skal belyse tema med betyding for samfunnsutviklinga i fylket vårt. RISS skal utfylle konjunkturbarometeret TEMP, der fokus er på næringsliv og arbeidsmarknad, og utdjupe FYLKESTATISTIKK der tal og statistikk står i sentrum.
Målet med RISS er å vere med å sette dagsorden i samfunnsdebatten. Artiklane i RISS er bygd på eit større materiale frå undersøkingar, forskingsarbeid, kartleggingar og anna fagleg arbeid.
RISS 2011 – Samfunnstrekk i Møre og Romsdal vert publisert i dag. Magasinet er utarbeida av Møre og Romsdal fylkeskommune i samarbeid med Møreforsking AS. – Magasinet er meint til å vere eit bidrag til å sette dagsorden i samfunnsdebatten, seier fylkesplansjef Ole Helge Haugen.
”Industrien er død. Leve industrien”. Med desse orda vart det siste
konjunkturbarometeret for Møre og Romsdal presentert i november
2010. Industrien i industrifylket Møre og Romsdal har klart seg bra.
Bakgrunnen for samhandlingsreforma er at ein ynskjer å betre samhandlinga
mellom ulike nivå i behandling av pasientar, bremse auken i utgifter innafor spesialisthelsetenesta, og for å forberede til eit endra sjukdomsbilete i åra framover. I reforma er det utarbeidd forslag til Nasjonal Helse- og omsorgsplan, og to nye lovforslag: om kommunale helse- og omsorgstenester og om folkehelse1.
Fremveksten av lakseoppdrett falt sammen i tid med store utforinger for tradisjonell fiskerinæring og påfølgende reduksjon i sysselsetting og verdiskaping for mange kystsamfunn. Laksenæringen ble da også tatt godt imot av kystkommunene, som hadde forventninger om positive lokale ringvirkninger.
- A comparative study of two product development projects
In this study two different product development projects have been compared, in order to analyse the challenges companies face when they engage in creating Universal Design (UD) solutions compared the development of modular based solutions. Some conclusions have been drawn:
For hundre år siden kunne ingen her til lands regne med å leve lenger enn femti år. I dag vil trolig halvparten av de som fødes få oppleve hundreårsdagen sin. Det blir mange bursdager! Og det er all grunn til å feire at vi har klart å skape så gode levekår i vårt fredelige hjørne av verden.
Mange byer og tettsteder i dette landet ser ut til å ha gått i dvale. Det er trist fordi sterke regioner trenger sterke sentra. Det er imidlertid ikke umulig å gjøre noe med situasjonen, noen få men sterke grep er resepten.
På Nord-Vestlandet som i andre deler av landet ser politikerne og næringslivet
på utbygging av gode samferdselsløsninger som et sentralt virkemiddel
for en positiv nærings- og bosettingsutvikling.
Møre og Romsdal er et av fylkene med høyest arbeidsinnvandring fra Øst-Europa. Arbeidsinnvandrere fra land som Polen, Litauen, Latvia og Romania er sterkt representert i fylkets kommuner og næringsliv. Arbeidsinnvandrerne er ikke bare midlertidig arbeidskraft på korte kontrakter, mange blir også boende og får familien hit. Den økte arbeids- og familieinnvandringen representerer arbeidskraft og befolkningsvekst, men har også gitt hodebry for kommuner med lite erfaring med innvandringsgruppen.
– En dyd av nødvendighet!
Næringslivet i Møre og Romsdal har en enestående evne til omstilling og nyskaping. Historisk har det også vært slik. Kriser og nedgangstider har avlet nye muligheter og nye innovative løsninger. Det er ikke vanskelig å forstå at mange forskere ser til vår region når de skal finne gode eksempler på bedrifter, som på tross av sin beliggenhet ytterst i havgapet eller innerst i en fjord, er verdensledende innenfor sine områder.
