Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Møre og Romsdal fylkeskommune > Morotur > Turar > Aksla via Rundskue

Om turen

Gradering

Kommune

Ålesund

Type tur

Fottur

Gradering

X Grønn

Gradering for rullestolbrukarar

Ikkje tilgjengeleg

Total lengde rundtur (km)

4.70

Skriv ut Kjørebeskrivelse

Flere bilder

Rundskue en sen høstkveld. Fra Rundskue ser vi omtrent 200 fjelltopper, hvorav 80 er over 1000 meter.
Fra Kniven og vestover.
Fra Rundskue og nordover.
Fra Rampestreken.

Aksla via Rundskue

Fotograf: Hans-Petter Sandseth

Kvifor gå denne turen?

Dette er en enkel og flott tur som passer for de fleste! Rundturen som er beskrevet her er skiltet, og du går på gode veier/stier hele tiden. Det er mye å se og oppleve på denne turen; mange kulturminner, utskjærte figurer, utsiktspunkt og mye mer. 

De 418 trappetrinnene til byfjellet med utsiktspunktet 'Byrampen' er et av Norges mest populære utsiktspunkter hvor man kan skue ut over jugendstilbyen, fjord og fjell. 

Stikk UT-posten står ved Rundskue. Postkassa er festet på veggen på bygget ved siden av Rundskue-tårnet.

Utsiktstårnet ligger på Akslas høyeste punkt. Det ble offisielt åpnet 16. september 1949. Utsiktshøyde er ca. 195 moh., og du får utsikt til ca. 200 fjelltopper hvorav 80 er over 1000 meter. Du vil også se hele 14 sunnmørskommuner (i 2016 - før kommunereformen): Ålesund, Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Rauma, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vestnes, Ørskog og Ørsta.

Kvar i terrenget går turen?

Hvordan komme til Borgernes veg fra Utstillingsplassen:
Rett nord for Utstillingsplassen ligger Nørve skole, og Byparken ligger til venstre for denne.

Vi skal inn i parken og finne frem til trappene opp til Fjellstua.Ca. 10-15 meter nord for trappene er det en liten port. Det er denne som markerer starten på Borgernes veg, fra parken. Opp til venstre for denne porten står bautaen til minne om Keiser Wilhelm II, som var den største bidragsyteren etter bybrannen i 1904. Dette er også et flott utsiktspunkt.

Vi går gjennom porten og over på asfaltert vei. Denne følger vi 'bak fjellet' og forbi et kapell og en gravlund. Vi kommer så frem til et kryss hvor vi skal fortsette rett frem - østover, med en hangar på høyre hånd. Her deler veien seg igjen. Den opp til høyre fører til 'Breidablikk' og Ravneskaret. Skiltet vi skal følge peker mot Gangstøvika. Vi er nå over på en grusvei som vi skal følge, ca. 1.1 km, frem til 'Siemen' - Siemsbakken opp til Aksla stadion. Her står det et nytt skilt som bl.a. peker opp Siemen. VI skal her ta til høyre, mot fjellet for så å gå parallelt tilbake med den stien vi nettopp forlot. Etter noen meter svinger den til venstre, og vi går i sikk-sakk opp fjellsiden.

Flott utsikt oppe i svingene! Det er også satt ut bord og benker i området. Opp til Aksla stadion er det ca. 100 høydemeter. Vel oppe ser du inngangspartiet til Aksla stadion.

Vi tar her til høyre, forbi en bom og fortsetter opp en ganske bratt bakke. Nesten oppe deler stien seg, vi går her nesten rett nordover langs en traktorvei ut til en NATO-link, som ligger godt kamuflert til.

Hvis du vil ha en noe kortere tur, kan du fortsette rett frem og ta første vei opp til høyre, mot Rundskue. Den turen er noe brattere, men du sparer ca. 300 meter.

Ute på kanten, ved NATO-linken, er det bratt ned, så det er greit å passe på de minste. Ikke noe å si på utsikten her...

Turen videre mot Rundskue foregår på et dyretråkk (hjort), som er ganske tydelig. Til venstre (vest) for gjerdet ser du tråkket mellom trærne, du ser også Rundskue foran deg.

Etter vel 120 meter på grei sti er du fremme ved Rundskue. Da er det bare å ta de siste trappen opp tårnet. Her er det montert ei sikteskive med flere landemerker satt av, slik at du enkelt kan orientere deg i landskapet.

Fra Rundskue fortsetter vi videre vestover på denne flotte grusveien.

Etter ca. 300 meter kommer vi til ei slette på høyre hånd. Ser du godt etter, kan du se en sti som fortsetter gjennom skogen og opp mot et høydedrag foran deg. Oppe på dette høydedraget ligger 'Pengesteinen'. Det er den største frittliggende steinblokka på Aksla. Den er markert med eget veipunkt i GPX-filen.

Stien snor seg videre nedover, og vi står snart over Ravneskaret. Dette kunne også ha vært en fin tur, men dessverre blir det kastet søppel og skrot ned skaret.

Vi skal ikke ned, men fortsetter videre vestover, og opp en sti, som er utstyrt med smijernrekkverk.

Der rekkverket tar slutt holder vi til høyre og fortsetter over bakkekammen. Dette var et godt utbygd område under krigen, flere av anlegga er synlige, selv om det bare er trapper og grunnmurer igjen. Ser du nøyere etter og går litt utenom stien, vil du oppdage underjordiske bunkre, skyttergraver, geværstillinger etc.

Vel over denne bakkekammen, står vi nå nede på bilveien ned til Fjellstua. Da vi skal over Kniven, må vi ta til venstre og opp på toppen av veien, for så å ta til høyre ut til Kniven. Kniven er vind-indikator, som viser hvor vinden kommer i fra. Veien ned til Fjellstua, forbi statuen av Kristofer Randers, sier seg selv.

Nyt utsikten fra Fjellstua, gjerne med god mat og drikke fra kafèen.

Resten av veien ned trappene til parken går også greit, bare ta tida til hjelp. Her er det mye å se, og det er mange plasser å sette seg ned.

Det anbefales en tur opp til Fjellstua som en kveldstur, etter mørkets frembrudd, slik at du får testet de flotte lysa i trappene, og ikke minst se Ålesund i nattskrud - også et flott skue.

Lenke til turbeskrivelse

Kulturminne

Gange-Rolv (Rollon), statue i Byparken:
Rollon - eller Gange-Rolv - er en viking som angivelig skal ha vært fra ei av øyene like vest for Ålesund, Giske eller Vigra. Han ble lyst fredløs i Norge, dro ut av landet, og slo seg til slutt ned i Frankrike, der han fikk æren for å ha grunnlagt hertugdømmet Normandie, tidfestet til år 911. I 1863 laget den franske billedhuggeren Arséne Letellier Rollonskulpturen i granitt, oppsatt i en park i Rouen i Normandie (ved siden av Jeanne d'Arc-katedralen). Og da man i Rouen i 1911 feiret tusenårsfesten for grunnleggelsen av hertugdømmet Normandie, som Rouen er sentrum for, var det lyse hoder som fant på at det kunne passe med en hilsen til Rollons (Gange-Rolvs) fødetrakter i form av ei bronseavstøpning av statuen av ham. Og hit kom den og ble avduket under stor deltakelse i september 1911 i Byparken i Ålesund. Når det gjelder opphavet til navnet Gange-Rolv (Rollon er en forfransket utgave av Rolv), er det blitt sagt at han fikk det fordi han var så stor og tung at ingen hest kunne bære ham, og han var derfor alltid tvungen til å gå til fots istedenfor. Men det kan vel tenkes at det at han alltid brukte beina i stedet for å ri, også kan ha med tabuforestillinger overfor hester å gjøre.

Nordre kapell:
Samtidig med at byen fikk ny kirkegård (1879) tok en også i bruk gravkapellet på Nordre gravlund. Kapellet har rektangulær form der ytre mål er 11,5 x 7,8 meter. Innvendig var det et mindre bårerom og en forsamlingssal på 45 kvm. De nesten en meter tykke murene er av hugget naturstein som sammen med smale himmelstrebende dør og vindu gir assosiasjoner i retning av en gotisk middelalderkirke.

Nordre kapell ble fra 1879 og frem til 1930-åra brukt som bårerom - og til forsamlinger med tale, salmesang og skriftlesing før selve begravelsen. Senere ble huset benyttet som redskapshus og som lager for vognsamlingen til Aalesunds Museum. Det er planer om å restaurere dette prektige bygget.

Nordre gravlund:
Folketallet i den nye byen vokste kraftig fra midten av 1800-tallet, og det ble etter hvert behov for en større kirkegård. Selve byen var ikke stor av utstrekning, og det var mye fjellgrunn og skrinn jord - og valget falt på området 'nordenom Axlen', på baksiden av byfjellet Aksla. Den nye kirkegården ble tatt i bruk i 1879 og var i bruk fram til 2. verdenskrig. I flere år var denne kirkegården vanstelt, selv om en stor del av byens befolkning var gravlagt her. På slutten av 1980-tallet ble denne kirkegården oppgradert. De fleste gravene er slettet, men en har tatt vare på mange av de gamle gravminnene og satt dem opp langs kirkegårdsmuren. Det er ikke lenger samsvar mellom gravminne og gravsted, men gravminnene forteller oss om noen av de som er gravlagt på denne kirkegården. Kulturhistorisk er det viktig å ta vare på ulike gravminner - ikke bare de kostbare og prangende gravminnene, men også gravstøtter satt opp over vanlige folk. Etter at kirkegården ble rustet opp er den åpnet som urnelund.

Rundskue:
'Utsiktstårnet var en gave til byens 100-årsjubileum fra utflyttede Aalesundere og Sunnmøringer i Seattle og Vancouver, som takk til byen hvorfra de drog ut.' (Fra plakett inne i tårnet.) Utsiktstårnet ligger på Akslas høyeste punkt. Det ble offisielt åpnet 16. september 1949. Utsiktshøyde er ca. 195 moh., og du får utsikt til ca. 200 fjelltopper hvorav 80 er over 1000 meter.

Fjellstua:
Fjellstua ligger på vestpynten av fjellet Aksla 130 moh. Det var skomakermester Knut Gregorius Lied som fikk den opprinnelige Fjellstua bygd i 1903. Den første var av tre, rødmalt og med hvite lister. Den overlevde bybrannen, men brant ned i 1934. Ny ble satt opp i funkisstil. Arkitekten var Jens Bang Braaten. Senere har bygningen blitt endret. Stedet er blant 10-på-topp utsiktspunkt i Norge.

Strykejernet:
Strykejernet ligger 173 trinn oppe i trappene på byfjellet Aksla. Her har vi en god oversikt over byen. Det lille trekanta platået som vi står på, kalles på folkemunne gjerne Strykejernet, etter forma det har. Og her har vi Ålesund for våre føtter! Men for all del, Ålesund er mye mer enn det vi har utsikt til herifra. Det er tross alt en by på nesten 50.000 innbyggere (i 2016) vi har med å gjøre, og alle disse kan umulig få plass på det området vi ser fra Strykejernet. Nei, det er vel rett å si at det først og fremst er gamlebyen i Ålesund vi nå står og betrakter, det som mange vil si er det egentlige og opprinnelige Ålesund. Noe de med stor rett kan gjøre, ettersom det var langs det sundet som går midt gjennom gamlebyen de første ansatsene til en by viste seg i begynnelsen av 1800-tallet. Og det er også dette sundet som har gitt byen navn. Den byen som hadde dannet seg på begge sider av sundet (eller havna), var en tettbygd treby med mesteparten av bebyggelsen samlet i området fra der vi ser kirka i vest til foten av fjellet nedenfor oss. Så godt som hele denne byen ble flammenes rov under den store Ålesundsbrannen den 23. januar 1904. Det vi ser herfra i dag er altså den gjenreiste byen etter denne dramatiske brannen.

Fra Strykejernet er det noen få avsatser ned til Kanonå:
Denne er plassert oppe på et platå på veien mellom Byparken og Fjellstua. Det fortelles at den har vært benyttet som brannkanon i det gamle Ålesund. Den var først plassert på Lihaugen. Da den varslet brann, første gangen, knuste alle vinduene i bygningene ved Sandborgbrygga. (I dag er det den vestligste delen av Einarvikgata - etter den har krysset Kongens gate.) Kanonen ble så snudd med løpet mot Aksla, men da den ble brukt for å melde den neste brannen, knuste den rutene på husa oppe på Lihaugen. Den ble så flyttet til Byparken, men det gikk ikke bedre her... Siste gang den ble brukt var for å varsle Bybrannen den 23. januar 1904. Kanonå ble plassert her oppe i begynnelsen av 1920-åra.

Man kan også ta seg en sving innom Aalesunds Museum, som holder til litt lengre nede i gata.

Kilder:
Byvandring av Harald Grytten. ISBN: 82-90330-16-2
Rundskue - utsikten fra Ålesundsaksla av Asbjørn Ørjavik. ISBN 82-99469-10-4
Sunnmøre av Kristofer Randers - Ålesund og Sunnmøre Turistforening: http://alesund.turistforeningen.no/
Til fots i Ålesund av Harald Grytten. ISBN: 82-90154-04-7
Gatelangs i Ålesund av Ålesund kommune
http://www.kirken-aalesund.no/

Tilgjengeleg med rullestol

Nei

Kvar startar turen?

Denne turen starter fra Utstillingsplassen i Ålesund. Her er det også en bussholdeplass.

Det er også flere alternative utgangspunkt for denne turen. Du kan for eksempel bli med 'Bytoget' opp til Aksla og Fjellstua om sommeren, og du kan ta bussen til Fjelltun og Cuba. Her kan du ta turen via Roald Amundsens veg, eller du kan gå av oppe på Kråmyra, hvor bussen snur. Dette er greie utgangspunkt for eksempel for de med barnevogner, eller de som har rullestol. (Nevnte posisjoner er lagt inn i GPS-filen.)

Kvar endar turen?

Samme som start.

Kvar kan du parkere?

Denne turen starter fra Utstillingsplassen, i krysset mellom Storledbakken og Parkgata. Her er en kommunal driftet parkeringsplass som er avgiftsbelagt. Fra januar 2016 ble det 'differensiert' betaling i Ålesund, dvs. det koster noe mer de første timene du står parkert, mellom 08:00 og 16:00, for så å bli noe rimeligere. Minstetaksten er 15 kr per time i 2016.

Det er lagt inn flere alternative parkeringsplasser i GPX-filen.

Les mer om parkering i Ålesund her: http://www.alesundparkering.no/index.php/om-oss

Rute på kart

Underlag Lengde i km
Asfalt 1.40
Fast grus 2.60
Traktorveg 0.20
Natur 0.50
Total lengde rundtur (km) 4.70
Stigning meter grader
Total stigning 175 Høydemeter

Offentlig transport

Det er bussholdeplass ved start (Utstillingsplassen).

Det er også flere alternative utgangspunkt for denne turen. Du kan for eksempel bli med 'Bytoget' opp til Aksla og Fjellstua om sommeren, og du kan ta bussen til Fjelltun og Cuba.

Les mer om kollektivtransport her:

http://kollektivtransport.smp.no/services/kollektivtransport/

Mobildekning

God

Spesielle forhold

Vil spesielt takke Aksla Vel for en fantastisk jobb! Det er de som vedlikeholder stiene og gjør det mulig for oss å kunne bruke Aksla på en slik måte. De har i tillegg bygd gapahuker og satt ut benker.

Aksla Vel har en egen Facebook-profil: https://www.facebook.com/pages/Aksla-Vel/1441365539415536

GC Rieber Fondene (http://www.nrk.no/mr/rieber-donerte-200.000-til-aksla-1.11759446) donerte en del penger til Aksla Vel for å finansiere noen 'grindaløer' som pr. skrivende stund er satt opp på tre steder oppe på fjellet. I disse løene kan du nyte mat og drikke i flotte naturomgivelser, samtidig som du stort sett er i ly for vær og vind. Stiftelsen Kjell Holm og Sparebanken Møre bidro også til disse flotte løene.

Lions Ålesund/Aksla (http://www.lions.no/club/show/%C3%85lesund-Aksla/677) må også berømmes. Det er de som står for skiltingen av stiene på Aksla. Flotte veivisere er satt opp langs hovedveien over hele fjellet.

-----
Det er lagt inn noen veipunkter, 'skattkister', i GPX-filen. Barn og voksne i alle aldre kan gå på 'skattejakt' ved hjelp av spillet geocaching (en internasjonal aktivitet). Du kan laste ned en app til mobiltelefonen for å spille, eller bruke en GPS.
Les mer om geocaching her:
https://www.geocaching.com/play
http://www.gcinfo.no/
-----

Kart

Papir: Ålesund M711 serie Blad 1119 I og Ålesund i turkartserien. Digitalt: http://kart.alesund.kommune.no/webinnsyn/Content/Main.asp?layout=alesundsula&time=1430761538&vwr=asv