Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Møre og Romsdal fylkeskommune > Morotur > KulTUR > I forfatternes fotspor

Om turen

Gradering

Kommune

Molde

Type tur

Fottur

Gradering

X Grønn

Total lengde rundtur (km)

4

Skriv ut Kjørebeskrivelse

Flere bilder

Bjørnstjerne Bjørnson utenfor huset til fru Abelseth hvor han bodde som barn under skoletiden i Molde (foto: Einar Bjørnson, 1896, utlånt av Romsdalsmuseet)
Til tross for sin priviligerte situasjon, hadde Nini Roll Anker hele livet et sterkt sosialt engasjement og kjempet særlig for kvinners og arbeideres rettigheter (foro: Romsdalsmuseets arkiv).
I romanen Den som henger i en tråd skildrer Nini Roll Anker arbeidsforholdene til syerskene på en konfeksjonsfabrikk. Da romanen kom ut, var klesproduksjon en av de viktigste næringene i Molde og en svært viktig kvinnearbeidsplass.
Tyske Kurt Schwitters var en banebrytende kunstner på 1900-tallet. Arbeidet hans ble stemplet som "degenerert" av naziztene, og han måtte flykte både fra Tyskland og Norge.
Kurt Scwitters var en av de første kunstnerne som arbeidet med collager, gjerne satt sammen av ulike hverdagsgjenstander. Det kunne være en billett, et sjokoladepapir, deler av en avis. Han omtalte bildene som Merz-bilder.
Alexander Kielland på en av sine mange spaserturer i Molde. Her i Strandgata (Foto: Kirkhorn, utlånt av Romsdalsmuseet)

I forfatternes fotspor

I forfatternes fotspor

Kvifor gå denne turen?

Følg i fotsporene til Henrik Ibsen, Nini Roll Anker, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Kurt Schwitters. Forfattere som alle hadde tilknytning til Molde, som ble født på 1800-tallet og som hadde stor innflytelse på både samtid og ettertid.  

Kvar går turen?

Rundturen starter på Gotfred Lies Plass i Molde sentrum. Nærmere bestemt i utkanten av parken, ved siden av Moldeelva der sokkelen til bysten av Nini Roll Anker står. Selve bysten ble dessverre stjålet i 2015 og har fremdeles ikke kommet til rette.

Nini Roll Anker (1873-1942) var en av mellomkrigstidens betydeligste norske forfattere. Hun ble født i Molde og skrev nærmere 30 bøker, de fleste på 1920- og 30-tallet. Nini Roll Anker ble i voksen alder en ruvende skikkelse i det norske litterære miljøet, var blant annet venninne med Sigrid Undset.

Tre av romanene som regnes blant hennes viktigste er Det svake kjønn (1915), Kvinnen og den svarte fuglen (1945) og Den som henger i en tråd (1935). I den sistnevnte romanen skildres en gruppe kvinner på en tekstilfabrikk i en vestlandsby. Leseren følger syersken Karen Anna som går fra å være skeptisk til arbeiderbevegelsen til å engasjere seg for samhold og streik blant arbeiderkvinnene. På tiden da romanen kom ut, var konfeksjonsindustrien en svært viktig næring i Molde. På andre siden av veien fra Nini Roll Anker-bysten ligger Superbgården som var klesfabrikk og Moldes største kvinnearbeidsplass i mange år fremover mot 1950.

Fra bysten krysser du Moldeelva og går østover langs Strandgaten til du kommer til nummer tre, som ligger på hjørnet med Norsk Sykepleierforbund i første etasje.

I området hvor Strandgt. 3 ligger, lå sorenskrivergården hvor Nini Roll Anker ble født. Hun var nemlig datteren til byens sorenskriver, Ferdinand Nicolai Roll. Barndomshjemmet er skildret i boka I amtmannsgården. Utsikten under oppveksten i Molde har definitivt satt avtrykk i tekstene hennes. I et erindringsbilde fra 1932 skriver hun: ”Fra selve byen med de deilige fjellene og den levende fjorden steg en eneste voldsom følelse: kjærlighet til Molde, som med gater og kråp, med de enkle trehusene, de yndige småhavnene og de mystiske sjøbodene gav oss alle en så rik og drømmefylt barndom”.

Familien flyttet til Kristiania da Nini Roll Anker var femten år gammel. Før hun fylte 20 giftet hun seg med godseieren Peder Martin Anker, en velholden mann fra Halden med stor innflytelse. Hun ble en del av overklassen og pleiet blant annet omgang med kongefamilien, men hun var likevel sterkt opptatt av lønns- og arbeidsvilkårene til arbeidsfolk. Hun var også engasjert i en rekke andre samfunnsspørsmål og skrev om kvinners rettigheter, pasifisme og krigens konsekvenser. I et brev til Bjørnstjerne Bjørnson i 1906 skrev hun: «For mig er det 3 ting, 3 vældige ting, som gjør livet værdt at leve: kjærlighed, kunst og arbeiderspørgsmaalet».

Etter at hun skilte seg i 1907, reiste Nini Roll Anker tilbake til Molde og slo seg ned i Lillevika en periode. Seinere giftet hun seg med eksmannens fetter Johan August Anker.

Fortsett østover i Strandgata til nummer 15. På husveggen står det et lite, blått informasjonsskilt. Her lå den gamle amtmannsgården, der en annen av Norges største forfattere, Alexander Kielland (1849 – 1906) bodde da han var amtmann i Molde i årene 1902 – 1906. 

Kielland regnes sammen med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie, som "De fire store” i norsk litteraturhistorie. Blant hans mest kjente verk er Garmann og Worse, Gift og Skipper Worse. Kielland var født i Stavanger i 1849 og kom fra en handelsfamilie, men store deler av livet slet ham med økonomiske problemer. Dette var en av grunnene til at hans gode venn og kollega Bjørnstjerne Bjørnson hjalp hem til stillingen som amtmann med fast inntekt i Molde.

Alexander Kielland er skildret som en ruvende og staselig skikkelse promenerende i Moldes gater, og hans skussmål som amtmann var gode. Men til mange moldenseres forferdelse syntes han ikke moldepanoramaet var like vakkert som mange av de andre forfatterne som har oppholdt seg her. Han lengtet tilbake til det åpne landskapet på Jæren, og det er sagt om Kielland at han gjentatte ganger ba om å få gardinene  for, så han slapp det fordømte panoramaet. Han kan imidlertid ikke ha vært altfor negativ til omgivelsene, for i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson den 21. desember 1902 skriver han: "- Jeg sidder deiligt - kan du tro, i et Hus paa Gamle Amtmand Arveschoug's Tomter i Østre Enden af Byen, uden Gjenboer med selve Søen saa nær som Bredevandet hjemme; men her gaar en stor Hval og blaaser lige under Vinduerne, Skarv ligger her og Erfugl og hele mit Vestlands-Apparat med dine egne Fjelde omkring - skinnende hvide i den første Sne.”

De økonomiske vanskelighetene og helseplagene bidro til at han skrev lite i årene fra han ankom Molde. Men mot slutten av oppholdet løsnet det: Han plukket opp en skisse til et manus skrevet flere år tidligere og fullførte det som ble hans siste bok -  ”Omkring Napoleon”. Boken, en skjønnlitterær studie av Napoleon Bonaparte, blir av litteraturhistoriker Francis Bull regnet som et av Kiellands underkjente mesterverker.

Fortsett Strandgaten østover. Når du kommer til krysset Strangt/Grandvegen fortsetter du Strandgt. til venstre. Snart går Strangt. over i Fannestrandveien, og du følger denne gjennom lindetrealleen ca 200 meter til Moldegård.

Den gamle herregården står som et eget kapittel i Moldes litterære historie. Både Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander Kielland var stadig gjester her, og Moldegårds eier, Hans Thiis Møller, var nær venn med Bjørnstjerne Bjørnson. Henrik Ibsen var også på besøk, og ifølge flere kilder hentet han inspirasjon fra Moldegård til skuespillet Rosmersholm. I begynnelsen av Rosmersholm står det blant annet at handlingen lagt til «en gammel herregård i omegnen af en liden fjordby i det vestlige Norge», og  trærne i alleen som beskrives minner om alleen mot Moldegård. 

Moldegård har også i nyere tid vært stått i sentrum for litterære stormøter. I etableringsårene for Bjørnsonfestivalen på begynnelsen av 1990-tallet ble det holdt gallamiddager her i regi av festivalpresident Knut Ødegård. Under disse middagene var kjente gjester og forfattere fra innland og utland til stede. Blant celebritetene var Margareth Atwood, Fay Weldon og Gore Vidal.

Følg Fannestrandveien og lindetreallen tilbake, men ved lindetrealleens slutt fortsetter du Fannestrandvegen rett frem i stedet for å ta til venstre og ned Strandgt. Følg Fannestrandvegen helt frem til nummer 1 som ligger i lyskrysset. I krysset skal du IKKE gå rett frem og over i Romsdalsgt, men ta veien som går ovenfor og til høyre for Romsdalsgt: Øvre veg. Gå bortover Øvre veg, kryss elva og ca 100 meter fra lyskrysset kommer du til Molde videregående skole på høyre hånd og statuen av den unge Bjørnstjerne Bjørnson som står ved veikanten (utført av Hjalmar Hansen og avduket i 1957).

Bjørnson (1832-1910) er definitivt den mest betydningsfulle av Moldes forfattere, og statuen av den unge Bjørnson ble avduket under Bjørnsonjubileet i 1957. Dikterhøvdingen mottok Nobelprisen i litteratur i 1903 «som en hyllest til hans edle, flotte og allsidige diktning, som alltid har vært preget av både friskheten av sin inspirasjon og den sjeldne renhet av sin sjel»

Faren hans var prest, og familien flyttet til Nesset prestegard da Bjørnson var barn. Da han var elleve år ble han sendt til Molde for å gå på middelskolen, og her bodde han i årene 1944 – 1949. Kildene varierer når det gjelder Bjørnson som ungdom, og mens noen hevder han var en oppfarende villstyring, vektlegger andre at han var ensom og innadvendt. Men to karaktertrekk ved Bjørnson er utvilsomt til stede i de fleste skildringer av gutten: det ekstraordinære engasjementet og den voldsomme leselysten som skulle følge forfatteren ut livet.

Fra årene i Molde er han likevel mest kjent for Frihedens tale til Moldenserne som sto på trykk i Romsdals Budstikke 12. mai 1948. Bakgrunnen for talen var Februarrevolusjonen i Paris tidligere samme år og kampen om større sosiale og demokratiske rettigheter som spredte seg gjennom Europa. Nyhetene om disse hendelsene hadde nådd Molde, men her hadde borgerskapet avlyst 17. mai-feiring i sympati med danskene, som var i krig med prøysserne. Bjørnson var sint og mente moldenserne manglet lojalitet til friheten og grunnlovens prinsipper. Han var ikke mer enn 15 år da han grep til pennen for å gi moldenserne en åndelig oppvåkning, og allerede da viste han kimen til den den forkjemperen for borgerlige og demokratiske rettigheter han senere skulle bli så kjent for. Mens han var elev ved Molde Middelskole, leste han også Snorre Sturlasons kongesagaer og Henrik Wergelands dikt og bestemte seg for å bli dikter. En rekke dikt i 1847-årgangen av Romsdals Budstikke kan være skrevet av ham.

Bjørnstjerne Bjørnson la aldri skjul på sine bånd til Molde, Nesset og Romsdalen: ”Jeg er Romsdøl. Av det land og det folkeferd er jeg særpreget. Mangfoldigheten i det – og farven, farven. Så der lever jeg med til min død.” Bjørnson reiste ved flere anledninger tilbake til Molde og omegn. I 1877 fant han inspirasjon til å skrive diktene ”Romsdalen” og ”Til Molde” etter besøk her. Hver år siden 1992 har Molde markert forfatterens litteratur og samfunnsengasjement gjennom den internasjonale litteraturfestivalen Bjørnsonfestivalen.

Fortsett videre langs Øvre veg. Etter nesten hundre meter tar du til høyre opp Fridtjof Nansens gate. I første kryss tar du til venstre inn Veøygata, og du har nå Molde kulturskole på venstre hånd. Etter ca 50 meter skrår du til høyre og tar opp Kirkebakken. Fortsett på Kirkebakken gjennom krysset med Adjunkt Dørums gate. I neste kryss, tar du til venstre inn Amtmanns Lehts gate. Når du igjen kommer til et kryss, tar du til venstre og går oppover Idrettsvegen forbi Molde idrettspark som du har på høyre hånd. Følg Idrettsvegen helt til den treffer Museumsvegen. Fortsett rett over vegen og inn på Per Amdams vei og museumsområdet til Romsdalsmuseet. Du får når Romsdalsmuseet nybygg "Krona" på høyre hånd. Der inne finner du Schwitters-rommet, oppkalt etter den tyske multikunstneren Kurt Schwitters. Ta deg gjerne en tur inn om museet er åpent!

Kurt Schwitters er den eneste utlendingen i denne litteraturvandringen. Han var en av det 20. århundrets mest nyskapende og originale kunstnere og fikk internasjonal innflytelse både på bildekunst- og litteraturfeltet, og han kalte kunstretningen sin for Merz. Hans kreative mangfold vises i collager, arkitektur, skulptur, assemblage, maleri og typografi, og litterært er han særlig kjent for sin lydpoesi. Der står lyd og klanger i sentrum, ordene er gjerne uten mening, og virkningen av diktet oppstår først gjennom stemmebruken under fremføringen. Et av de mest kjente diktene er Ursonaten (https://www.youtube.com/watch?v=6X7E2i0KMqM ).

Schwitters kom til Molde første gang under en rundreise i Norge 1930, og to år senere leide han en steinhytte på Hjertøya rett utenfor Molde. Hit kom han jevnlig i årene 1932 – 1939, og hytta fungerte både som feriehytte, bolig og arbeidsplass, selv om den var på knappe 12 kvadratmeter. En installasjon med interiøret fra hytta på Hjertøya finner vi i dag i Schwitters-rommet på Romsdalsmuseet. Her finner du også utdrag av Schwitters litterære produksjon.

I 1937 ble Schwitters’ kunst stemplet som ”degenerert” av nazistene i Tyskland. Det samme året flyktet han fra Tyskland til Norge, et land familien i mange år hadde hatt et nært forhold til. Da Norge ble invadert i 1940 flyktet Schwitters videre til England hvor han bodde frem til sin død i 1948.

Et av Schwitters brev fra 1937 forteller om en liten maler som blir truet av en slem ulv og må reise fra hjemstedet sitt. Denne historien har klare paralleller til kunstnerens liv: ”Han skydde ingen farer og dro videre, til et stort skip som brakte han til en fjern kyst hvor det ikke var noen ulver. Der gikk han i land og dro med en liten robåt ut til en liten øy, der han slo seg ned. Der bodde det en fisker som forsynte han med fisk og melk, og den lille maleren bygde seg et hus av planker, som det vennlige havet hadde skylt på land til han, og malte slik lerken kvitret..”

Fra museets nye hovedbygning  setter du kursen mot dammen på andre siden av veien og tar stien på venstre side av dammen bortover mot den store rødbeisete Gildehallen. Du skal ikke gå inn på museumsområdet, men fortsette langs veggen av Gildehallen og sette kursen mot Reknespaviljongen som du ser på toppen av fjellet til venstre for Gildehallen. 

Med Reknespaviljongen som utkikkspunkt ser du den langstrakte og smale Hjertøya ute i Moldefjorden hvor Kurt Schwitters holdt til i mange år. Paviljongen er også yndet utkikkspunkt mot det mektige Moldepanoramaet som inspirerte de nevnte forfatterne.

Fra paviljongen følger du stien som vender mot fjorden ned en bakke. Etter det lange, brune rekkverket på venstre hånd kommer du til et stikryss, og her tar du til venstre. Gå nedover gjennom parken til du kommer til bysten av Alexander Kielland på høyre hånd.

Vennskapet mellom Kielland og Bjørnson varte livet ut, og det var Bjørnson som skjenket bysten til Molde etter Kiellands død. Bjørnson sto selv for avdukingen i 1907, og dette ble Bjørnsons siste besøk i byen. Bjørnson hadde da blitt en internasjonal storhet, og det var satt opp ekstrabåter fra Ålesund, Kristiansund og mange bygder for at folk skulle få komme til Molde og se og høre Bjørnson. 

Når du kommer ut av parken, krysser du Parkvegen og tar gangvegen som går nedover på høyresiden av Chateauet og Chateau-hagen. Ta deretter til venstre bort Statsråd Astrups gate. Etter ca 50 meter tar du til høyre og ned en liten stikkveg som ender på Sandvegen. Ta til høyre, følg Sandveien ca 30 meter. Kryss Sandvegen og ta til venstre ned veien som slynger seg gjennom parkeringsplassen ned til Storgata. Ta til venstre på Storgate og du har Hotel Alexandra umiddelbart på venstre hånd.

Her, ved siden av datidens Hotell Alexandra lå huset der Bjørnstjerne Bjørnson bodde da han gikk på middelskolen i Molde. Moren hadde leid rom til ham hos fru Abelseth som bodde i lite hvitt trehus med stakittgjerde og smårutete vinduer. Utenfor Alexandra Hotell står en byste av Bjørnson, og ved siden av han, en av Henrik Ibsen. Ibsen bodde på gamle Alexandra hotell sommeren 1885, og feriereisen fikk betydning for både tilblivelsen av Rosmersholm og Fruen fra havet.

Det finnes relativt få bevarte kilder og historier om Henrik Ibsens opphold i Molde. Men i et leserbrev fra avisa Dagens korrespondent, fortelles det at Ibsen hadde en tilbaketrukket tilværelse under oppholdet i Molde. Han kunne stå i timevis på bryggen nedenfor Alexandra og stirre ned i sjøen, alvorlig og tankefull:”Han står og øser tanker op fra dypet...” Men som korrespondenten skriver videre .”....engang får vi nok vide, hvilke tanker beskjæftiger han, medens han står der og stirrer i havet”.

På andre siden av hotellet ligger Alexandraparken med utstyn mot fjorden og fjellene. Fra en slik utsikt skrev Nini Roll Anker følgende litterære salutt til byen med rosehagene. ”Og nede i fjæren står vi småpiker og ser over mot Gjertøens gylne langelige linje, ser inn i Tresfjordfjellenes blå favn og op mot Romsdalens snedekte tinder. ”

Nå kan du fortsette bortover Storgata helt frem til Gotfred Lies plass der turen startet. Ta gjerne en avstikker til venstre inn på Gørvellplassen og til kulturhuset Plassen hvor både Bjørnsonfestivalen og Molde bibliotek holder til. Her kan du låne deg en bok av forfatterne du har fulgt i fotsporene til, og her inspireres dages skrivespirer til å bli morgendagens forfattere.

Kilder: Endre Ruset, Romsdals Budstikke, Edvard Hoems Villskapen år, Romsdalsmuseet, Henie Onstad.

Tilgjengeleg med rullestol

Nei

Kvar kan du parkere?

Det er enkelte mindre parkeringsplasser langs veiene i nærheten av Gotfred Lies plass samt enkelte parkeringsplasser på veiskuldrene, men man må regne med å betale parkeringsavgift. For å være sikker på å finne parkeringsplass, anbefales Molde Parkeringshus, Kirkebakkne 4a.

Rute på kart

Punkter på kartet

1. Alexander Kiellands byste

I Reknesparken står bysten av Alexander Kielland. Han og Bjørnstjerne Bjørnson var nære venner, og det var Bjørnson selv som skjenket bysten til Molde. Bjørnson talte selv ved avdukingen i 1907, og folk kom reisende fra fjern og nær for å høre ham tale.

2. Kurt Schwitters

Den tyske multikunstneren Kurt Schwitters har fått et eget rom i det nye bygget til Romsdalsmuseet (se billdet. Foto: Romsdalsmuseet). Schwitters bodde mange sommere i en hytte på Hjertøya og var en av 1900-tallets mest eksperimenterende og nyskapende kunstnere.

3. Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson er uten tvil den av Moldes forfattere som har hatt størst påvirkning på både sin samtid og ettertid, og ved Molde videregående skole står bysten av den unge Bjørnson.

4. Moldegård

Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Henrik Ibsen var alle på besøk på Moldegård, og mange mener det er Moldegård som beskrives innledningsvis i Ibsens skuespill Rosmersholm.

5. Nini Roll Ankers byste

Nini Roll Anker skrev nærmere 30 romaner, og en byste av den viktige mellomkrigsforfatteren sto i mange år i Gotfred Lies park (bildet). I 2015 ble bysten stjålet, og i dag står bare sokkelen igjen.

6. Amtmannsgården

Amtmannsgården der Alexander Kielland bodde, lå på tomta der Strandgt. 15 ligger i dag. På dagens bygg har Molde kommune festet et blått informasjonsskilt som forteller litt om bygget. På fotografiet ses amtmannsgården til venstre, og Alexander Kielland var ofte og spaserte utenfor (foto: Romsdalsmuseets arkiv).

7. Bjørnsons Molde-hjem

Da Bjørnstjerne Bjørnson gikk på skole i Molde, var han innlosjert hos fru Abelseth. Hun bodde i et hvitt trehus nede ved fjorden, og huset lå vegg i vegg med datidens Hotel Alexandra (t.h. på bildet).

Underlag Lengde i km
Asfalt 3,8
Fast grus 0,2
Total lengde rundtur (km) 4

Mobildekning

Ja