Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Om turen

Gradering

Kommune

Fræna

Type tur

Fottur

Gradering

X Grønn

Gradering for rullestolbrukarar

Ikkje tilgjengeleg

Total lengde rundtur (km)

4,2

Skriv ut Kjørebeskrivelse

Flere bilder

 Oversiktsbilde fra Bud i 1933 (foto: Romsdalsmuseet bildesamling)
Utsikt fra Gulberget.
Vika var sentrum for handelen i Bud, og her lå det største handelshuset (foto: Romsdalsmuseets bildesamling).
Kyststien i Bud snor seg langs havkanten, og her kan du både og gå, jogge og sykle.
Ergan kystfort forteller en spennende krigshistorie, og området er spennende å utforske for både barn og voksne.
Området rundt Bergevågen og Brenslevågen i Bud byr på både idyll og kysthistorie.

Fiskeværet Bud

Fiskeværet Bud

Kvifor gå denne turen?

Bud ligger vakkert til ut mot havet og byr på storslagen kystnatur og en rik historie. På 1500-tallet var Bud et av de største handelsstedene mellom Bergen og Trondheim, og på denne vandringen får du innblikk i fiskeværets fortid og tyskernes aktivitet på Ergan kystfort under andre verdenskrig. Mye av vandringen følger kyststien langs strandlinjen, og det er flotte raste- og lekeområder for små og store underveis.

Kvar går turen?

Turen starter på parkeringsplassen nedenfor Ergan kystfort. På parkeringsplassen er det også offentlig toalettbygg. Gå ut av parkeringsplassen og ta til venstre bortover Vikavegen. Etter noen få meter ser du en tappestasjon for vann på plenen på høyre side av vegen.

Denne tappestasjonen er fra 1928, og det fantes tre slike tappesteder i Bud som alle benyttet for å hente vann. Vannet til tappestasjonene kom i rør fra vannoppsamlingskar lenger opp mot foten av Gulberget.

Fortsett ca. 200 meter til du kommer  til den første vågen, Brenslevågen.

I dette området lå havna og de fleste av fiskebuene da Buaværet var på sitt mest aktive som fiskevær. Arkeologiske utgravinger viser at det var aktivitet i Bud allerede på 900-tallet, og at Bud sannsynligvis var et fiskevær i vikingtida. På den tida var det ikke fast bosetting, men sesongfiske. Først da fiskeeksporten hadde fått økonomisk betydning på 1400-1500-tallet ble det mulig å livnære seg som fisker. Da ble det fast bosetting, og rundt 1520 var det ca. 120 mennesker i Bud. Selve Bud-navnet stammer nettopp fra fiskebu/rorbu. Fiskeværet er en spesiell bosettingsform langs kysten vår der små og store hus lå samlet i klynger som mini- byer ut mot storhavet. Nærheten til sjøen og gode fiskefelt var selve eksistensgrunnlaget for fiskeværene.

Navnet «Brenslevågen» kommer av at de drev med tranbrenning her i tidligere tider. Området som stikker ut i vågen med alle naustene på kalles Tunga.

Gå forbi Brenslevågen og Tunga og til neste våg som heter Bergevågen. Der finner du et informasjonsskilt.

Torsk og sild var de viktigste fiskesortene for dem som drev med fiskerier, men også hyse, kveite, sei, brosme og lange har vært viktige matfisker. Det er blitt sagt at torsken var for pengene og silda var for magen, og hadde du tre tønner spekesild på bakrommet, var du berget gjennom vinteren. Torsken har hatt aller størst økonomisk betydning, og tørrfisk som var tørket usaltet på hjeller var den viktigste norske eksporten i middelalderen. Klippfisken kom på 1700-tallet og overtok tørrfiskens posisjon. Å lage klippfisk er en langt mer omstendelig prosess enn å lage tørrfisk. Først skulle fisken flekkes, brettes, presses og legges i lad med mye salt. Etter hvert skulle den tørke på berga, og man rev av lyngen og tok alle bergene i Bud til bruk for tørking. Om kvelden og før regnbyger måtte fisken tar inn og legges i stabler til neste dag.

Fortsett på kyststien som nå dreier til høyre. Du får to-tre naust på høyre side og deretter "Storbua" rett frem. Til venstre for den ligger det et gammelt stabbur. når stien dreier litt til venstre får du et gammelt stabbur rett frem.

Dette er «Stabburet på Berget» som er fra 1700-tallet og den eldste bygningen i Bud. Stabburet er restaurert av Bud Sogelag.

Fortsett på stien som tar dreier til venstre fra stabburet og du kommer til den tredje vågen – Strandavågen. Følg skiltinga til kyststien og ta til høyre rundt vågen. Følg veien utover til du finner skiltet merket "Kyststi". Følg skiltet til venstre til du kommer til et informasjonsskilt.

Nå er du i Kipersundet, og navnet kommer fra «kiper», som var en person som lagde tønner. Det var stort behov for kiperne, for tønner til å lagre og transportere fisk i var etterspurt vare i fiskerinæringa.

Følg stien videre forbi et hvitt hus på venstre hånd. Etter huset deler stien seg, men fortsett rett frem i det første stidelet. Deretter går du ned en bratt bakke og ut på Kippersundvegen. Etter ca 300 meter kommer du til et grøntområde på høyre hånd. Ta til høyre og følg skiltinga merket «Kyststi».

Nå har du kommet til Skulestranda, og her lå den første skolen i Bud som ble bygd i 1838-39. Bud velforening har opparbeidet et trivelig fellesområde med griller og benker ved den lille stranda, så her er det bare å ta seg en liten pause om man vil.

Følg strandlinjen videre fra grillplassen og inn til enden av bukta. Etter bukta skal du holde til høyre og gå til en gruppe naust ca. 100 meter lenger frem. Til venstre for naustene fortsetter stien. Ca. 100 m etter naustene deler stien seg, og du skal ta en bratt bakke opp til venstre (Ikke ta til høyre til Bud Camping). Du kommer nå opp på Fleskvikhaugen, og her er det rasteplass og nydelig utsikt over sjøen. Fortsett stien som går ned fra berget og frem til hovedveien. Kryss hovedveien og ta til venstre bortover gang- og sykkelstien gjennom sentrum av Bud.

Du skal følge gang- og sykkelstien langs hovedveien ca 700 meter, og du kommer etter hvert til Bud skule og til en en Mix-kiosk på høyre hånd.

På motsatt side av veien for Mix-kiosken lå Bud Konfeksjon som var arbeidsplass for mange kvinner på 50- og 60- tallet 

Like etter kiosken, svinger hovedveien skarpt til høyre. Du skal imidlertid gå rett frem i krysset og følge Vikavegen og skiltinga mot Ergan kystfort. Snart ligger det et langt, hvitt hus på venstre side. Her lå tidligere Wenaas handel.

Handelshuset ble startet av Ole Wenaas i 1874 hadde lenge en viktig betydning i Bud. Det var bakeri i kjelleren, og gamle kvitteringer og dokumenter kan fortelle at de blant annet solgte kjoleknapper, zikori (mat- og mesisinplante), havremel, grønnsåpe, veskespenner, sirup, fiskekroker og parafinolje.

Like etter Wenaas-huset går Iver Helts veg inn til venstre. Iver Helt var prest i Bud og overtok jobben etter presten som døde i 1644. Men ikke nok med det – han overtok også kona til forgjengeren! I 1658 skjenket Iver svenske soldater fulle og hindret Bud fra å bli plyndret – i ettertid er han derfor kjent som Iver Helt. Men etternavnet Helt kommer antakelig av at familien, som kom til Bud ifra Vevang,  opprinnelig kom ifra Shetland, som før ble kalt Hjaltland. Bud fikk sin første prest i 1542 og det er dokumentert at Bud har hatt egen prest sammenhengende siden dette.

Du skal ikke ta inn på Iver Helts veg, men fortsette rett frem til du har Bud kirke på venstre hånd.

Kirken sto ferdig i 1717 og både den opprinnelige prekestolen og altertavlen er fremdeles intakt. Prekestolen skulle ha en sentral plass, for derfra skulle Guds ord nå ut til folket. I Bud kirke prydes den av de fire evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Altertavlen har to malerier av henholdsvis Jesus sitt siste måltid med disiplene og oppstandelsen. Om sommeren er det guidete omvisninger I kirken.

Like etter kirken får du Ergan kystfort på venstre hånd. Et besøk på området er spennende for folk i alle aldre, og i sommermånedene er museet åpent for publikum.

En søndag i begynnelsen av mai 1940 kom rundt 100 tyske soldater og befal marsjerende inn i Bud. Tyskerne ønsket oversikt over innseglingene til Kristiansund, Molde og Ålesund og grunnla en rekke fort og utkikksposter langs kysten. I Bud pekte haugen Ergan seg naturlig ut som en utkikkspost. I perioden 1941-43 bygde tyskerne opp kystfortet med seks kanoner som hadde en rekkevidde på 17 kilometer. Granatene veide over 40 kilo, og ble fraktet med hest fra Molde. For øvrig besto kystfortet av bunkere med ammunisjonsrom, oppholdsrom, forlegningsbrakker, kommandosentral og operasjonsrom. Tyskerne tvangsflyttet befolkningen fra 36 bolighus som ble revet sammen med en rekke låver og sjøhus. Da de ville rive kirka, protesterte befolkningen, og tårnet ble tatt ned og lagret i et naust på Bergseth. I perioder opphold 300-350 tyske soldater seg i Bud, og ca. 150 polske og russiske krigsfanger var på tvangsarbeid og bodde i starten i finérhytter og under særdeles kummerlige forhold. Senere ble de flyttet til skolestua og bedehuset i sentrum.

Rett etter innkjøringen til Ergan skal du skrå over plassen på høyre side av veien og ut på kyststien. Følg denne til  du kommer til et kryss. Her skal du ta til venstre og følge kyststien tilbake til bebyggelsen.

I havet utenfor KyststienUten  ligger Hustadvika, en av Norges mest beryktede og farlige kyststrekninger. Hustadvika gjorde Bud til et naturlig stoppested, for kom du sørfra var det greit å ta en stopp før Hustadvika, og kom man nordfra var det greit å stoppe etter Hustadvika. Talløse fartøy og menneskeliv har gått tapt her, og et av de mest kjente forlisene var Rokta-ulykken i 1938. Da forliste det norske fraktefartøyet DS «Rokta» i storm ved Gallerskjæra. Uværet og det urene farvannet gjorde at man ikke kom i gang med redningsforsøk før et og et halvt døgn etter forliset. Seks av et mannskap på tolv ble berget, og også to av redningsmannskapet omkom under redningsaksjonen. Den langvarige redningsaksjonen ble utfyllende dekket i aviser og radio i Norge og utlandet.

Følg Kyststien til du kommer tilbake til bebyggelse. Ta til venstre etter de første husene og gå frem til første veikryss. I krysset du til høyre, og etter ca. 50 meter kommer du til et nytt kryss hvor du også tar til høyre. Fortsett rett frem ned mot sjøen.

Nå har du kommet til Vika, og her lå det viktigste handelshuset i Bud. Handelshuset ble etabler på 1600-tallet men skiftet eier mange ganger. Handelsmennene kjøpte fisk fra fiskerne, solgte ulike varer til dem, og solgte fisken videre. Fra 1700-talle ble klippfisk den mest innbringende handelsvaren.

Hold til venstre og følg veien som nå dreier til venstre og følger kystlinjen tilbake til parkeringen hvor du startet turen. Ta deg gjerne tid til å se nærmere på steinparken som ligger i enden av parkeringsplassen. Den ble laget i samarbeid med geologen Inge Bryhni og viser hvilke bergarter som finnes i området og hvilke enorme krefter som har skapt bergartene landskapet i Bud.

Tilgjengeleg med rullestol

Nei

Kvar startar turen?

Fra Molde kjører man Fylkesveg 64 mot Kristiansund, og tar av vestover på fylkesvei 363 mot Elnesvågen. Fortsett gjennom Elnesvågen. Etter Elnesvågen har vegen byttet navn til Fylkesveg 664, og du følger denne helt til Bud.
Fra Kristiansund kjører du undersjøisk tunnel til Averøya, og deretter Fylkesveg 64 til Vevang. I Vevang tar du av fra hovedvegen og følger Fylkesveg 235 til Farstad.

Kvar kan du parkere?

Turen starter på parkeringsplassen mellom Ergan kystfort og Bryggjen i Bud i Fræna.

Rute på kart

Punkter på kartet

1. Bud Konfeksjon

Bud Konfeksjon var en viktig kvinnearbeidsplass på 60- og 70-tallet.

2. Fleskvikhaugen

På Fleskvikhaugen er det rasteplass med flott utsikt over sjøen.

3. Bud kirke

Bud kirke sto ferdig i 1717, og en del av interiøret er bevart. Om sommeren er det guidete turer i kirken.

4. Vika

Vika var det viktigste handelsstedet i Bud og oppsto på 1600-tallet.

5. Ergan kystfort

Tyskere i Bud. Ergan kystfort ble bygd i perioden 1941-45 og var del av et omfattende forsvarssystem som tyskerne bygde langs kysten (foto: Romsdalsmuseets bildesamling).

6. Tappested for vann

Ved parkeringsplassen nedenfor Ergan kystfort finner man denne tappestasjonen. Det var flere slike i Bud hvor alle hentet drikkevannet sitt.

7. Steinparken

I steinparken finner du ulike steiner og informasjon om geologien i området. Steinparken ble laget i samarbeid mellom Fræna kommune og geologen Inge Bryhni.

8. Stabburet på Berget

Stabburet på Berget er det eldste huset i Bud og er fra 1700-tallet. Bud Sogelag har utført restaureringsarbeid på huset.

9. Kipersundet

Kipersundet har navnet sitt etter ordet "kiper" som var en som lagde tønner. I Kipersundet er det rasteplass og informasjonsskilt om Bud.

Underlag Lengde i km
Total lengde rundtur (km) 4,2

Mobildekning

Ja