Starta omstilling, har på to år skapt og sikra 33 arbeidsplassar
Utbrotet av koronapandemien og høg arbeidsløyse stadfesta inntrykket: Sykkylven er sårbar som samfunn med ein einsidig næringsstruktur. No blir det jobba for å få fleire bein å stå på.
Med omstillingsstatus i 2021 til 2026 har Sykkylven kommune starta målretta arbeid med å skape ein meir robust og variert næringsstruktur, gjennom å vidareutvikle eksisterande bedrifter og legge til rette for nyetableringar innan fleire bransjar.
Sykkylven kommune fekk i 2021 omstillingsstatus – dette betyr seks år med ekstraordinær innsats for næringsutvikling gjennom det som blir kalla eit omstillingsprogram. Den ekstraordinære innsatsen er eit spleiselag mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Sykkylven kommune og Sykkylven Industri- og Næringslag. Totalt er det planlagd å bruke 32,4 millionar kroner til omstillingsarbeidet over ein periode på seks år. Av det skal Møre og Romsdal fylkeskommune etter planen bidra med 24 mill. kroner, tildelt over statsbudsjettet, og Sykkylven kommune og Sykkylven Industri- og Næringslag med omlag 8,4 millionar kroner. I tillegg er Innovasjon Norge med og delfinansierer ein del sentrale prosjekt/verktøy som kan takast i bruk i omstillingsprogrammet.
I Sykkylven er det valt fire prioriterte innsatsområde i omstillingsplanen:
1. Skaparglede i næringslivet
2. Opplevingsnæringar
3. Samarbeid og nettverk
4. Attraktive Sykkylven
Omstillingsprogrammet ønsker å bidra til ei vidareutvikling av eksisterande bedrifter og legge til rette for nyetableringar innan fleire bransjar og slik bidra til eit meir robust næringsliv som er berekraftig inn i framtida. Omstillingsarbeidet skal òg bidra til å styrke Sykkylven sin attraktivitet som næringslivs- og bustadkommune.
Kjelde: Årsrapport omstillingsprogrammet 2022
Resultatet frå det andre året av omstillingsprogrammet er gode: Omstillingsprogrammet har i 2022 gitt støtte til 23 utviklingsprosjekt frå næringslivet, det er gjennomført fem større aktivitetar i samarbeid med blant andre Innovasjon Norge, og programmet har bidratt til å sikre 12 arbeidsplassar og skape 10,8 nye arbeidsplassar i 2022. Målet for 2022 var nettopp 22 nye og sikra arbeidsplassar.
I 2021 vart resultatet 11 nye/sikra arbeidsplassar. Målet etter seks år er og sikre og skape til saman 170 arbeidsplassar.
Set pris på nettverka
Prosjektleiar Lise Haukeberg i omstillingsprogrammet Sykkylven trur nettverksbygginga som ein del av arbeidet har vore ein augeopnar for bedriftsleiarane i kommunen:
- Gjennom aktivitetane har vi klart å kommunisere til bedriftene kva kommunalt næringsapparat og kva det offentlege verkemiddelapparatet kan gjere. Det å få bedriftene innanfor døra, om det er i regi av eit program eller frukostmøte, har vore viktig for å få i gang utviklingsprosjekt i bedriftene, seier Haukeberg.
- Det handlar om nettverk. Tilbakemeldinga frå verksemdene på møteplassar og på aktivitetane, er at noko av det mest nyttige er å treffe andre bedrifter og snakke på tvers og sparre. Vi starta programmet SMB Utvikling, har hatt med 21 bedrifter gjennom omstillingsprogrammet, og dei sette pris på nettopp dette. Dei opplever tillit til kvarandre, og at dei har ein arena for å snakke saman utan at det blir tatt vidare, seier Haukeberg.
SMB Utvikling er eit program som hjelper små- og mellomstore bedrifter til bedra konkurransekraft, lønsemd og innovasjonsevne.
Får eit meir robust næringsliv
May-Britt Roald, rådgivar for næring og nyskaping i Møre og Romsdal fylkeskommune, er observatør i styringsgruppa for omstillingsprogrammet Sykkylven. Ho trur Sykkylven med hjelp av omstillingsprogrammet vil ta store steg mot eit meir robust næringsliv, som vil komme heile kommunen til gode:
- I Sykkylven har dei gjort gode grep, og dei kjenner ressursane og kompetansen som eksisterer i næringslivet og dei har vore ekstremt gode på kople dei ulike aktørane saman. Sykkylven kommune har vore ein tydeleg medspelar saman med næringslivet. Dei har så langt lykkast med mykje av det fylkeskommunen ser som gode grep for å styrke utviklingsevna si, seier Roald.
- Må oppretthalde utviklingsevna
Om vegen vidare seier ho: - Utifrå erfaringane frå andre kommunar som har lykkast med omstillingsprogram, er utfordringane i siste del av prosjektperioden at kommunen klarer å ha fokus på at dei skal oppretthalde utviklingsevna. I programmet finst det klare føringar på korleis arbeidet med vidareføring skal gjerast. Her blir det viktig at kommunen kjem tidleg i gang med dette arbeidet. Vi må hugse at kommunen ikkje kan påverke utfordringar verksemdene møter ute i marknaden, men dei kan ha fokus på å legge til rette for næringsutvikling også etter omstillingsperioden er ferdig, seier Roald.
Eitt av måla for omstillingsprogrammet handlar om å oppnå ei styrka evne til utvikling i området i løpet av omstillingsperioden.
Forhold som kan bli sett i samanheng med evna til utviking, er:
- Bedrifter si haldning til utvikling, innovasjon og vekst
- Bedrifter sin kompetanse
- Samarbeid mellom bedrifter i kommunen
- Samarbeid mellom bedriftene i kommunen med bedrifter i andre kommunar
- Bedrifter si kopling til forskings- og innovasjonsmiljø
- Arenaar og samarbeidsorgan i kommunen, som for eksempel næringsforeining
- Samarbeid og tillit mellom næringslivet og kommune, herunder forståing for kvarandre sine roller
- Faste møtepunkt mellom næringsliv og kommune
- Eit kommunestyre som er opptatt av- og har kompetanse om næringsutvikling
- Høgt fokus på næringsutvikling i kommunen si leiing, (direktør og ordførar)
- Kommunen har tilsette som jobbar dedikert med og har kompetanse på næringsutvikling
- Kommunen har gode planverk for utvikling, samfunnsplan, næringsplan og gode arealplanar
Utviklingsevne har altså eit ganske mangfaldig innhald. Dels er det snakk om «kulturelle forhold», som har med haldningar, tillit og samarbeid. Dels er det spørsmål om kompetanse. Og dels er det snakk om arenaar, møtepunkt og organisering.
I den grad omstillingsprogrammet skal rettast mot andre typar problem, som Telemarksforsking har anbefalt, vil evna til utvikling framleis vere minst like relevant, men då også utvida til å omfatte fleire område i lokalsamfunnet enn kommune og næringsliv, som for eksempel frivillig sektor, besøkande, befolkninga, nabokommunar og eksterne aktørar. Kommunen si rolle som utviklar vil alltid vere heilt sentral for staden si evne til utvikling.
Kjelde: Evaluering av omstillingsprogrammet, sluttrapport og Telemarksforsking.