Stor nynorsklekkasje frå ungdomsskolen til vidaregåande

Planen vart nyleg vedtatt i utdannings- og kompetanseutvalet (UDK). Han tar utgangspunkt i ei kartlegging av språkbytte som viste at om lag halvparten av 10.-klassingane i fylket var nynorskelevar, medan det berre var 30 prosent av elevane som hadde nynorsk hovudmål i den same perioden på vidaregåande.

Den nye skolespråksplanen skal hjelpe lærarar med:

• å skape gode haldningar til både hovudmål og sidemål gjennom god sidemålsundervising

• å gjere det enklare å vere nynorskelev i mindretal ved å sikre fleire mindretalsspråklege i same klasse

• å samle støtteressursar og tilbod om kompetanseheving

• meir bruk av sidemål som undervisingspråk i andre fag enn norsk

• nynorsk i datasystem, skrivebordsprogram, læremiddel og læringsressursar

• positiv og god informasjon om språkval til søkarskolar

• å etablere på nynorskfellesskap på skolar

• å gjere nynorsk meir synleg i skolekommunikasjon

Behov for oversikt

Kartlegginga som planen tar utgangspunkt i peiker på nokre forhold som kan forklare kvifor det er færre elevar i vidaregåande som vel å bruke nynorsk som hovudmål:

• skolane har ikkje fått informasjon om språkønska til elevane før skolestart, noko som gjer det vanskeleg for skolane å kjøpe inn nynorske lærebøker.
• det er dårleg oversikt over språkfordelinga i vidaregåande opplæring.

Desse funna er meldt fra om til Språkrådet, og skolane får no tilgang til språkønske allereie i søkarlistene før skolestart.

I vedtaket ber UDK  fylkeskommunedirektøren påsjå at skolespråksplanen blir eit verktøy for skolar og lærarar i arbeidet med å sikre språkrettane til elevar på dei vidaregåande skolane våre og med å styrke vilkåra til nynorskelevane spesielt. Praksis ifrå Molde vgs om informasjon og bruk av nynorsk kan brukast som eit godt eksempel for andre vidaregåande skular i fylket.