Informasjon til elevar og føresette

• Så fort dei klarar vil kvar enkelt skole sende ut informasjon om oppstart til elevane sine. Følg med på nettsida til den skolen du er elev ved. 
• Skolekvardagen blir ikkje som før koronatiltaka. Vi må framleis ta omsyn til smitteverntiltak. Korleis dette blir for dei enkelte skolane og klassane veit vi ikkje enno. Det er mogeleg at elevane må møte på skolen til ulike tider, kanskje får dei opplæring i andre rom enn tidlegare og kanskje blir undervisnninga lagt opp annleis enn før. Vi må rekne med at det framleis blir ein del undervisning digitalt. 
• Korleis kan elevar og lærarar unngå smitte? Det er laga ein nasjonal rettleiar for smitteverntiltak på skolane. Her står det mykje om korleis både skolen og elevane kan gjere ein innsats for å hindre smitte. Dei tre viktigaste tiltaka er å halde avstand, god handhygiene og halde deg heime dersom du er sjuk.

Alle skriftlege eksamenar for vidaregåande skole er avlyst våren 2020. Alle elevar får vitnemål sjølv om eksamen blir avlyst. Elevane må bestå alle faga for å få vitnemål.

Kunnskapsdepartementet har bestemt at alle muntlege, muntleg-praktiske og praktiske eksamen i videregåande skole avlysast våren 2020. Les meir på kunnskapsdepartementet si heimeside.

Kunnskapsdepartementet ser no på mogelege løysingar for at privatistar skal kunne ta eksamen.

Fram til skolene opnar igjen, blir det ikkje ført time- og dagsfråvær. Elevane si deltaking i nettundervisninga vil vere logga elektronisk. Skolen skal kvar dag ha rutinar for å registrere at elevane er logga på nettundervisning/digitale læringsplattformer. Elevar som ikkje deltar, må følgast opp av lærar og eller skoleleiinga. 

Elevane skal delta aktivt i opplæringa slik at læraren får grunnlag for å vurdere kompetanse. Dette gjeld også når undervisninga skjer på digitale læringsplattformer. Manglande deltaking vil kunne føre til at lærar ikkje får grunnlag for å sette standpunktkarakter. Sjå forskrift til opplæringslova § 3-3. I forskrifta er det vist til at elevane skal «møte fram og delta aktivt». «Møte fram» tolkar vi som «å delta i undervisninga». Om elevar står i fare for ikkje å få standpunktkarakter fordi lærar manglar vurderingsgrunnlag, skal det sendast varsel til elev. For elevar under 18 år skal det i tillegg sendast varsel til føresette. Skolen skal legge til rette for at elevane har moglegheit til å rette på forholdet, slik at elevane får moglegheit til å skaffe grunnlag for å sette standpunktkarakter.  

Elevar som på grunn av sjukdom ikkje kan delta i nettundervisninga, må levere eigenmelding hvis dei er over 18 år. Føresette leverer eigenmelding for elevar under 18 år.  

Fraværsføring fram til 13. mars følger dei vanlege reglane, med unntak av fråvær som skuldast helse. For slikt fråvær vart det 4. mars innført unntak frå kravet om legeattest. Unntaket gjeld ut skoleåret 2019/2020.  

Dokumentasjonskravet for fråvær som skuldast helse vart då endra til:  

• eigenmelding for elever over 18 år  
• melding frå føresatte for elevar under 18 år  

Referansar:  

Forskrift til opplæringsloven §§ 3-3 og 3-7 

rundskriv Udir-3-2016 Fraværsgrense 

All opplæring ved dei vidaregåande skolane vil frå fredag 13. mars bli gitt som heimeundervisning ved hjelp av digitale verktøy. Den enkelte skole vil følgje opp og legge til rette for at dette kan gjennomførast.

I denne situasjonen vil vi kollektivt bidra, og strekke oss så langt som mogleg for å legge til rette for at elevar får utføre skolearbeidet heime. Læringstrykket skal haldast oppe slik at elevane ikkje vert skadelidande ved ein eventuell eksamen. Elevane skal fortsatt ha undervisning og gjennomgang av fagstoff, og ha høve til å vise kompetanse i fag.

Elevane har fått høve til å ta med bøker og PC heim, slik at dei kan gjennomføre heimeundervisning. Det kan likevel vere elevar som manglar opplæringsmateriell, og det bør leggast til rette for at dei skal kunne ta kontakt med skolen for om mogleg å få komme innom for å hente bøker. Skolane må då ta naudsynte omsyn og avgrense smittefare. 

Elevar og tilsette er ikkje satt i karantene, tiltaket med heimeundervisning blir innført for å hindre smittespreiing. Det vil også skape ro og tryggleik for elevar, føresette og tilsette. Vi minner om at aktivitetsplikten i kapittel 9A også gjeld for situasjonen med fjernundervisning. Elevane har høve til å varsle om hendingar på same måte som i ordinær situasjon. 
Vi ber elevar og foreldre om å halde seg jamleg orientert om utviklinga av koronasituasjonen gjennom media.

Eventuelle endringar vert publisert på fylkeskommunen og skolane sine nettsider. 

Elevar som blir innkalla til å delta i arbeid for å dekke samfunnskritiske funksjonar 

Skolen kan legge til rette for at elevar kan delta i arbeid for å dekke samfunnskritiske funksjonar. For elevar som har deltidsarbeid skal arbeidet i utgangspunktet skje utanom ordinær skoletid. Om elevar blir kalla inn i skoletida til å delta i arbeid for å dekke samfunnskritiske funksjonar, må dette i forkant avtalast med lærar eller skoleleiinga på skolen. Skolane kan vere fleksible i forhold til når elevane arbeider, og legge til rette for at skolearbeid kan gjerast på andre tidspunkt enn i ordinær skoletid. Retningslinjene kan bli endra. Sist oppdatert 17.03.2020. 

Meir informasjon om samfunnskritiske funksjonar finn du her.

KS har også informasjon om samfunnets kritiske funksjonar.​​​​

Retningslinene er i tråd med dei nasjonale føringane, og gjeld fram til anna informasjon blir gitt.

Smittevernrettleiar for ungdoms- og vidaregåande skole 07052020

Hensikten med å stenge skolar er å avgrense smittespreiing. Det gjer ein ved å redusere talet på elevar og tilsette som oppheld seg på skolen. Omsynet til smittevern må vere hovudfokus når ein vurderer om ein elev kan få tilbod om opplæring i skolen eller ikkje. Ein skal ta omsyn til både elevar og tilsette i vurderinga som blir gjort.

Helsedirektoratets retningsliner for stenging av skolar gjer unnatak for barn og unge med store omsorgsbehov. Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvar for å legge til rette for og utarbeide forsvarlege tilbod i tett samarbeid med heimen og kommunane.

Retten til tilrettelagt opplæring i skole kan gjelde desse elevane:

• Begge dei føresette har yrke med samfunnskritisk funksjon. Gjeld også einslege omsorgspersonar i ei av desse yrkesgruppene

Oversikt over aktuelle yrke fin ein her: https://www.regjeringen.no/contentassets/d510013361654fcabcb7e025f439eb19/personell_i_kritiske_samfunnsfunksjoner_16.03.2020.pdf

• Ungdom der føresette er i ein utfordrande omsorgssituasjon

• Ungdom som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæring i heimen, t.d bruk av digitale hjelpemiddel, internett, bøker og andre pedagogiske tilretteleggingar

​​​​​​Kven skal ta avgjerda

Den enkelte skole må gjere konkrete og individuelle vurderingar av kven som bør få dette tilbodet. Moment i vurderinga kan vere om eleven til dømes har store fysiske eller psykiske funksjonshemmingar, er omfatta av hjelpetiltak og liknande. Ein må gjere ei totalvurdering av eleven sine utfordringar og behov.

Det er leiinga ved den enkelte skole som skal avgjere kva for elevar og kor mange som kan få ei tilrettelagt opplæring ved skolen. Leiinga avgjer også kven av dei tilsette som skal undervise desse elevane. For å kunne gi elevar tryggleik, må ein vektlegge at det er gode relasjonar mellom dei tilsette og elevane som får tilbod. Tilsette som skal ha ansvar for desse elevane kan ha krav på barnehage-/skoletilbod til eigne barn. Skolen må melde frå til kommunen der den tilsette er busett om dette.

For å hindre spreiing av smitte må ein ha ein restriktiv praksis.

Elevar som har symptom på luftvegsinfeksjon kan ikkje komme på skolen.

Dersom skolen er i tvil om vurderinga, kan dei søke rådgiving hos helsevesenet, t.d kommunelege.

Koronaviruset har sett oss i ein situasjon som har ført til store utfordringar for alle i samfunnet. Utdanningsavdelinga og skolen vil gjere sitt for å handtere og legge til rette for gode løysningar, til det beste for sårbare elevar i dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Utdanningsavdelinga ber likevel om at føresette prøver å finne alternative løysingar for å oppretthalde tryggleiken til ungdomane sine, før dei ber om eigne tilretteleggingar ved skolen.