"Møre og Romsdal fylkeskommune har som regional utviklingsaktør, tjenesteleverandør og demokratisk ombud en klar interesse av å medvirke i utviklingsplanen til Helse Midt-Norge RHF. Fylkeskommunen kan ikke støtte planen slik den nå foreligger. Planen hevder å bygge på likeverd, men tar ikke inn over seg de dokumenterte og økende forskjellene i bemanning, kapasitet og finansiering mellom helseforetakene i regionen.
Dokumentert ulikhet
Helse Møre og Romsdal HF har i dag vesentlig lavere bemanning per innbygger enn både St. Olavs hospital og Helse Nord-Trøndelag, samtidig som fylket har en eldre befolkning, større avstander og flere kroniske og sammensatte pasientforløp.
Møre og Romsdal har over 400 pasienter årlig som trenger PCI-behandling og som derfor må fraktes – ofte med helikopter – til St. Olavs hospital, uten tilgang til Primær PCI i eget fylke. HMR sin egen utredning fra 2022 dokumenterte tilstrekkelig pasientgrunnlag for et eget PCI-tilbud, med forventet innsparing på flere titalls millioner kroner årlig. Likevel er ikke PCI-kapasitet tatt inn som et strategisk mål i planen. Dette er faglig uforsvarlig.
Med et omstillingskrav på om lag 1 milliard kroner og risiko for 300–600 færre ansatte, vil forskjellene øke ytterligere. Dette er en systematisk svekkelse av spesialisthelsetjenesten i vårt fylke.
Finansieringsmodellen må endres
Helse Møre og Romsdal HF er over tid underfinansiert gjennom Magnussen-modellen, der tung vekting av historisk kostnad har gitt St. Olavs hospital en varig fordel. Dette skaper en negativ spiral: lav ramme gir lav aktivitet, som igjen gir lavere fremtidig ramme. Fylkeskommunen krever en full utredning av virkningene, og at praktiseringen bringes i tråd med hvordan modellen brukes i andre RHF.
Fylkeskommunen vil også peke på at hovedårsaken til innsparingspresset er ekstraordinære kostnader knyttet til Helseplattformen. Stortinget har bedt regjeringen sikre at disse kostnadene ikke går ut over sykehusstruktur og lokalsykehusfunksjoner. Fylkeskommunen legger til grunn at dette blir fulgt opp med reelt økte rammer til HMN, ikke bare en formell føring.
Planene henger ikke sammen
Utviklingsplanen for HMN RHF og HMR HF sin egen plan skildrer to ulike virkeligheter. Så lenge HF-planene bare er vedlegg, og ikke en integrert og forpliktende del av den regionale planen, kan den regionale planen ikke fungere som et reelt styringsdokument for Møre og Romsdal.
Konsekvenser for kommunene
Når Helse Møre og Romsdal svekkes, flyttes risikoen til kommunene i hele fylket: tidligere utskriving, mer komplekse pasientforløp, uforutsigbar belastning fra gjestepasientstrømmen, og forskjøvet beredskapsansvar uten kompensasjon. KOSTRA-tall viser at kommunale helse- og omsorgsutgifter per innbygger i Møre og Romsdal har vært vesentlig høyere enn i Trøndelag i årevis, med et gap som har økt fra om lag 6 100 til over 8 400 kroner mellom 2020 og 2025. Ingen av planene behandler dette som en strategisk risiko.
Spesialisthelsetjenester i hele fylket
Møre og Romsdal fylkeskommune mener at utviklingen av spesialisthelsetjenesten må sikre gode, likeverdige og tilgjengelige helsetjenester i hele fylket. Geografi, avstander, beredskap, sterke fagmiljø og behovet for nærhet til behandling må være grunnleggende premisser for hvordan tjenestene organiseres. Den økonomiske situasjonen i Helse Møre og Romsdal må ikke føre til strukturelle endringer som svekker etablerte tilbud eller gir en ytterligere sentralisering av spesialisthelsetjenestene. Dette gjelder særlig psykisk helsevern. Nasjonale føringer slår fast at døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal styrkes, og at det skal være desentralisert psykiatrisk behandling med døgntilbud. En utvikling som innebærer nedbygging eller sentralisering av døgntilbudene i Møre og Romsdal vil være i strid med retningen som er gitt gjennom disse føringene.
Fylkeskommunen forventer at utviklingsplanen følger opp de nasjonale målene om økt døgnkapasitet og tilgjengelige, desentraliserte tjenester. Fylkeskommunen mener derfor at foreslåtte strukturelle endringer som innebærer svekkelse eller sentralisering av eksisterende tilbud, ikke skal gjennomføres som del av den pågående økonomiske omstillingen.
Konkrete krav til investeringer
Mens vi forventer en likeverdig spesialisthelsetjeneste i fylket, krever vi samtidig en reell styrking sammenlignet med de andre helseforetakene i Helse Midt-Norge.
PCI-behandling, begrunnet i et dokumentert pasientgrunnlag på over 400 pasienter årlig og forventet innsparing i transportkostnader
Robotkirurgi, som i dag er standard ved større sykehus ellers i landet, og som bør bygges opp der fagmiljøet i fylket allerede har relevant kompetanse
Tannhelse
Tannhelsetjenesten bør få en tydeligere rolle i sammenhengende pasientforløp, særlig for eldre, personer med kroniske sykdommer og andre med sammensatte behov. Fylkeskommunen peker på behovet for tettere digital integrering gjennom DigiDOT, og på økende behov for samarbeid om tannbehandling i narkose ved sykehusene i fylket.
Samferdsel
Helse Midt-Norge RHF må legge veinettets faktiske utforming og kapasitet til grunn i sin planlegging. Gode veiforbindelser og kollektivtilbud er avgjørende for tilgang til behandling, særlig for eldre og personer med langvarige helseutfordringer. Fylkeskommunen kan ikke garantere uendret kollektivtilbud gitt kostnadsutviklingen i sektoren.
Kompetanse og utdanning
Helse Møre og Romsdal HF er en viktig utdanningsaktør og må fortsette å prioritere dette høyt, selv under omstillingspress. Fylkeskommunen ber om tett samarbeid med kommunene og utdanningsinstitusjonene om dimensjonering av videregående opplæring og fagskoletilbud, da knappheten på helsefagarbeidere allerede er merkbar. Utdanning av helsepersonell, deriblant også leger, vil være svært viktig i årene fremover.
Folkehelse
Etter folkehelseloven har helseforetakene plikt til å bidra med kunnskap om helsetilstanden i befolkningen og samarbeide med fylkeskommunen om folkehelse og beredskap. Dette må gjenspeiles tydeligere i planen, ikke bare nevnes.
Videreføring av tidligere innspill
Innspillene fra 2022-rulleringen er fremdeles relevante, og haster mer enn noen gang: forsterket samhandling med kommunehelsetjenesten, jevnlig og reell dialog med fylkeskommunen, reservekapasitet ved kriser og pandemier, økt oppmerksomhet på prehospitale tjenester (båt- og luftambulanse), og sikret forskning og utdanning også ved de mindre sykehusene.
Fylkeskommunen ønsker i den sammenheng peke særlig på viktigheten av ambulansetjenesten i fylket. Både foreslåtte og vedtatte kutt og nedlegginger av bilambulansen vil medføre redusert trygghet for våre innbyggere, og kan således ikke aksepteres av fylkeskommunen.
Konklusjon
Møre og Romsdal fylkeskommune kan ikke støtte en utviklingsplan som viderefører dagens systematiske skjevfordeling. Styret i Helse Midt-Norge RHF har et direkte ansvar for å sikre at de tre helseforetakene behandles likeverdig. Fylkeskommunen krever at planen revideres med konkrete, forpliktende tiltak før den endelig vedtas."
Kontaktperson:
Anders Riise (H), fylkesordførar
mob: 99 50 93 55
Magnar Fjørtoft