Illustrasjonsfoto
Rune Borge Olsen
(Kronikken er publisert i Aftenposten og er skrive av Bjørn Lyngedal, Eiliv Fougner Janssen og Erik Brekken, opplæringsdirektørar i Vestland, Rogaland og Møre og Romsdal fylkeskommunar.)
I disse dager publiseres rundt 70.000 vitnemål fra videregående skole, med nær 140.000 karakterer.
Problemet er at karakterene i for liten grad måler elevenes reelle kompetanse. De ivaretar heller ikke elevenes rett til en rettferdig vurdering.
Dette gjelder særlig standpunktkarakterer og skriftlig eksamen.
Et eksamenssystem som trekker i feil retning
Kunstig intelligens har slått inn som en tsunami i videregående opplæring. For å hindre juks strammer skolene stadig inn kontrollen. Skolene fjerner hjelpemidler og kobler ut internett. Disse tiltakene står i motsetning til læreplanenes intensjoner om digital kompetanse, opplæring i kildebruk og problemløsning i autentiske kontekster.
Når eksamensformen beveger seg i én retning og læreplanene i en annen, er det ikke lenger samsvar mellom det vi tester og det vi skal lære. I dag samler vi titusenvis av elever til én oppgave, på ett tidspunkt, under tilsynelatende like forhold.
Likevel er forutsetningene langt fra like. Dagsform, stress og tilfeldigheter kan få like stor betydning som faglig nivå. Det svekker gyldigheten og legitimiteten i vurderingen.
Standpunkt under press
Standpunktkarakteren har et annet problem: lærerens dobbeltrolle.
Læreren skal både støtte, motivere og utvikle elevene og samtidig være den som setter den endelige vurderingen. Dette er ikke en kritikk av lærerne, men av systemet. Lærernes dobbeltrolle åpner for subjektivitet og forutinntatthet, selv med gode intensjoner og høy profesjonalitet.
Resultatet er at vi står igjen med et vurderingssystem som hverken oppleves tilstrekkelig pålitelig eller rettferdig.
Vi må tenke nytt, også om alternativene
Vi står overfor to utfordringer: Eksamen mister sin relevans, og standpunktkarakteren gir tilfeldige utslag.
Svaret kan ikke være enda mer kontroll i eksamenssituasjonen og enda mer bruk av skjønn i standpunktvurderingen. Vi må se på andre vurderingsformer, som tverrfaglige prosjekter, der elever arbeider over tid med komplekse problemstillinger, og langtidsoppgaver der elevene utvikler, dokumenterer og presenterer kompetansen sin for en ekstern sensor.
Ny teknologi gir oss utfordringer, men moderne digitale vurderingsformer kan også gi oss nye muligheter. Elever kan vurderes digitalt og på en nøytral måte når de selv er klare. Dette handler ikke bare om teknologi, men om å organisere undervisning og vurdering på nye måter.
Det vi foreslår, er ikke ferdigutviklede løsninger, men muligheter vi allerede er i gang med å utforske.
Et spørsmål om tillit
Målet må være klart: å forberede elever på videre studier, arbeidsliv og samfunnsliv.
I dag skjer dette i for liten grad, og utviklingen går i feil retning når vurderingssystemet fjerner seg fra den virkeligheten elevene skal ut i. Dette er i bunn og grunn et spørsmål om verdier: rettferdighet for elevene, lærernes integritet og et vurderingssystem samfunnet kan ha tillit til.
Sammen med lærerorganisasjonene må vi utvikle et nytt vurderingssystem som måler det vi faktisk verdsetter, og som forbereder elevene på den virkeligheten de skal ut i.