Energi

Kraftsystemet er ei samlenemning for alle komponentane som sørgjer for at kraft blir produsert og transportert gjennom straumnettet fram til deg. Kraftnettet, som er ein avgjerande del av kraftsystemet, bind saman produsentar og forbrukarar gjennom tre hovudkomponentar:

Transmisjonsnettet: Dette er hovudvegane i kraftsystemet og omfattar store produsentar og utanlands samband. Operatøren av transmisjonsnettet i Noreg er Statnett.

Regionalnettet: Dette nettet knyter saman transmisjons- og distribusjonsnettet. Det opererer normalt på spenningsnivået 33 kV til 132 kV.

Distribusjonsnettet: Dette er dei lokale kraftnetta som leverer straum til mindre forbrukarar. Det har spenning opp til 22 kV.

Kraftnettet fungerer som bindeleddet mellom produsent og forbruka, og det er under press i Noreg. Investeringar langs kysten er nødvendige for å møta framtidige krav og behov. I Møre og Romsdal står kraftnettet overfor utfordringar, og situasjonen er dyster. Viktige punkt inkluderer kraftunderskot, kapasitetsutfordringar og behovet for å tilpassa seg framtidige overføringsforhold.

Vår oppgåve er å tilrettelegge for ny produksjon og bidra til å rette fokus mot kapasitetsutfordringane i nettet. Du kan avlaste kraftsystemet ved å gjennomføre energieffektiviseringstiltak og/eller velgje andre energikjelder, sjå eige overskrifter Energikjelder og Energieffektivisering.

Nettplanlegging 

Ny forskrift om energiutgreiingar tredde i kraft 01.03.24. Ordninga med kraftsystemutgreiingar vert avslutta. Pågåande tiltak og framtidige planar for nettet skal inn i den digitale plattforma PlanNett (nve.no).

Fornybare energikjelder

I Møre og Romsdal er kraftbehovet større enn produksjonen. Vi er berre om lag 60% sjølvforsynt, og gapet er forventa å auke i tida framover. Dei viktigaste fornybare energikjeldene i fylket er vind og vatn, med produksjon på høvesvis omlag 0,4 TWh/år og 7,8 TWh/år. Ca. 70 % av den elektriske krafta vert brukt i kraftintensiv industri. 

Fylkeskommunen vil arbeide for å auke produksjonen av kraft frå fornybare energikjelder, gjennom prosjekt, tilskotsordningar og samarbeid med ulike aktørar.  

• Under «Dokument» finn du utgreiingar om moglegheiter for ny fornybar kraftproduksjon
• Søk støtte til tiltak som bidreg til å auke produksjonen av fornybar energi 

Petroleumsverksemd

I Møre og Romsdal finst både baseverksemd, energiknutepunkt og industrianlegg for naturgass. 

Baseverksemd: Kristiansund (NorSea Vestbase) er ein av to basebyar i Noreg med ansvar for å forsyne olje- og gassverksemda i Norskehavet. På Kvernberget ligg det ein offshore helikopterbase som opererer i Norskehavet. Produksjon kjem frå 25 olje- og gassfelt.

Energiknutepunkt: Nyhamna på Aukra er ilandføringsstad for gass frå Ormen Lange-feltet, Dvalin og Aasta Hansteen og er ein av Nord-Europas største gassterminalar. Aker Horizon har planer for blått hydrogen på Nyhamna med rør-eksport til Tyskland. 

Tjeldbergodden Industrianlegg i Aure har tre fabrikker; metanolfabrikk, gassmottaksanlegg og luftgassfabrikk. Gassen kjem på Heidrun via Haltenpipe. Volumet av metanol er på 25 prosent av den samla metanolproduksjonen i Europa. 

Som regional samfunnbyggar har fylkeskommunen ein viktig rolle knytt til forvaltning av petroleumsressursane, samstidig som ein ser framover mot ein diversifisert sokkel, med vekst innan havbruk, offshore vindparkar og mineralutvinning på havbotnen. 

Kontakt

Nokre sektorar er vanskelegare å avkarbonisere enn andre, og i framtida vil det vere nødvendig med ein kombinasjon av av ulike energiberarar.  Den negative kraftbalansen i fylket gjer at kraftkrevjande produksjon av nye energiberarar vert utfordrande. Derfor må vi arbeide for å auke produksjon av fornybar kraft og betre straumnett samtidig. 

Det offentlege kan gjennom anskaffingar bruke innkjøpsmakta til å krevje null- og lavutslepps energiberarar. Dette bidreg til å skape ein marknad for nye energiberarar. 
Møre og Romsdal fylkeskommune er medlem i Norsk Hydrogenforum (NHF) sitt fylkesnettverk for hydrogen. Gjennom dette nettverket får vi auka vår kompetanse om hydrogen og utveksla erfaring med andre fylke. 

Tilskotsordningar

• Fylkeskommunen sine tilskotsordningar
• Enova sine støtteordningar

Møre og Romsdal er eit stort eksportfylke med mykje transport. Heile 43% av alle klimautslepp i 2021 var relatert mot transport til vanns, på land og i lufta, mot omtrent 30% på landsbasis. 

Omlegging frå fossilt drivstoff til null- og lavutslepp er energikrevande, og miljødirektoratet har rekna ut at Noreg treng 60TWh meir for å klare grøn omstilling i transportsektoren fram mot 2050, noko som utgjer om lag 3TWh meir for Møre og Romsdal. 

Fylket importerer allereie 40% av eige kraftbehov og vil dermed ha store utfordringar mot det grøne skiftet. Kva skal til for at Møre og Romsdal skal klare eigne- og nasjonale mål og krav? Hvilke null- og lavutslepp drivstoff skal ta over etter fossilt drivstoff, og kva kan fylket bidra med? 

Kompetansegrunnlag

Nytt kompetanseunderlag og plan tilhøyrande strategi for miljø, klima og energi, er utarbeidd og gir nokre svar. 

Les rapporten Energistasjonar og ladepunkt (pdf) (PDF, 4 MB)

Statistikk på null- og lågutslepp

Statistikk på null- og lågutslepp kjøretøy blir halde vedlike av Norsk Klimastifelse. 

• Sjå statistikk på null- og lågutslepp kjøretøy (Norsk Klimastiftelse)

Batteri og brannsikkerheit

Aukande bruk av elektriske batteri, og nye bruksområde aukar risikoen for brann. Med dette følgjer eit aukande behov for kunnskap, både hos lovgivande myndigheier som set krava, tilsynsmyndigheitene, brann og redningstenesta, produsentar og brukarar. Møre og Romsdal fylkeskommune  arrangerte konferansen «brannsikkerheit i elektriske batteri» 29.02.24. Opptak av konferansen kan sjåast her:

Sjå opptak frå konferansen “Brannsikkerheit i elektriske batteri” frå 29.02.2024, arr: Møre og Romsdal fylkeskommune (youtube)

Energiportalen

Veit du kor mykje energi du brukar til oppvarming, vatn og lys heime? Eller kor mykje du kan spare ved å redusere energibruken? Prøv Energiportalen - ei objektiv og gratis teneste for å energianalysere bustadar. 

Rammeverk

EUs Energieffektiviseringsdirektiv (EED) blei i 2023 oppdatert, med eit betydeleg auka ambisjonsnivå. Direktivet er framleis i EØS-prosess. Kva for lovendringar som må til i Noreg, er enno ikkje klart. 

Planen rettar seg mot alle sektorar i norsk økonomi, og NVE har starta eit arbeid med å utvikle indikatorar for energieffektivisering for å få oversikt over energibruksutviklinga. 

I juni 2023 vedtok Stortinget nye krav i energilova om kost-nytteanalysar av å utnytte overskotsvarme. Krava vil omfatte nye og omfattande oppgraderingar av kraftverk, industrianlegg, energiproduksjonsanlegg og fjernvarme- og fjernkjøleanlegg med meir enn 20 MW samla effekt, i tillegg til datasentre over 2 MW. 

Møre og Romsdal fylke har ein negativ kraftbalanse. Energieffektivisering kan bidra til å redusere gapet mellom produksjon og bruk av kraft. Fylkestinget i Møre og Romsdal har gitt fylkesadministrasjonen i oppgåve å utarbeide ein plan for energieffektivisering og utbygging av grøn energi. Det vert no jobba med kunnskapsgrunnlaget for planen. 

Tilskotsordningar for å redusere energibruk

• Fylkeskommunen sine tilskotsordningar
• Enova sine tilskotsordningar