Masterstipend

Å arbeide for eit levende kulturliv i fylket er ei viktig oppgåve for Møre og Romsdal fylkeskommune. Vi ønsker at innbyggarane skal få oppleve kunst og kultur i nærmiljøet sitt. Dette gjeld særleg barn, ungdom og seniorar.

I Møre og Romsdal brukar vi eit utvida kulturomgrep og har derfor også ansvar for frivilligheit, folkehelse, idrett og friluftsliv i fylket vårt. 

Aktuelle tema

• idrett
• folkehelse
• frivillig sektor
• kunst- og kulturformidling
• kulturarv
• kulturelle og kreative næringar
• likestilling og universell utforming av kulturtilbod
• spillteknologi og digital formidling av kultur

I juni 2024 vart Grønt industriløft Møre og Romsdal lansert. Analysen peikar på moglegheitene fylket har i omstillinga til ein berekraftig grøn økonomi. Vi ønskjer masteroppgåver som tek utgangspunkt i satsingsområda eller identifiserte barrierar, og som fører fram til praktisk retta tilrådingar som svarar på behova analysen har avdekt.

Satsingsområde for grønt industriløft

• Grøn maritim næring
• Biomarin næring
• Sirkulære hubar

Barrierar for grønt industriløft

• Tilgang til fornybar kraft
• Kapital
• Kompetanse
• Areal

Eit meir krevjande sikkerheitspolitisk landskap stiller større krav til samfunnsberedskapen. Fylkeskommunen ønskjer meir kunnskap om korleis kompetanse, utdanning og samarbeid kan styrke samfunnstryggleiken og totalforsvaret i Møre og Romsdal.

Særleg aktuelle problemstillingar

• Utdanning og beredskap: Korleis kan vidaregåande opplæring, høgare yrkesfagleg utdanning og høgare utdanning bidra til å dekke kompetansebehov som er viktige for samfunnssikkerheit, totalforsvar og cybersikkerheit?
• Demokratiforståing og motstandskraft: Korleis kan vidaregåande opplæring styrke ungdom si demokratiforståing, kritiske tenking og motstandskraft mot desinformasjon og påverknadsforsøk?
• Forsyningssikkerheit og beredskap: Korleis påverkar forsyningssikkerheit beredskapen i Møre og Romsdal, til dømes innan straum og infrastruktur, matforsyning og tilgang på kritiske råvarer for næringslivet?

Vi ønskjer masteroppgåver knytte til vassmiljø, vassressursar og økosystem i ferskvatn og kystvatn. Vi ønskjer oppgåver som kan bidra til auka kunnskap om påverknad frå klimaendringar, arealbruk, fysiske inngrep, forureining og andre menneskeskapte belastningar på vassmiljøet.

Særleg aktuelt er problemstillingar knytte til samla belastning og kumulative effektar, samanhengar mellom land, vassdrag og kystområde, og korleis kunnskapsgrunnlaget og forvaltningspraksisen kan vidareutviklast for å møte dagens og framtidas miljøutfordringar.

Vi ønskjer masteroppgåver knytte til planlegging og forvaltning av fjord- og kystområde. Aktuelle tema kan omfatte sjøarealplanlegging, marine naturverdiar, økosystembasert forvaltning, klima- og miljøutfordringar eller sameksistens mellom ulike interesser og næringar i sjø.

Særleg aktuelt er problemstillingar knytte til korleis planlegging og forvaltning kan handtere samla belastning på natur og økosystem, styrke kunnskapsbaserte avgjerder og bidra til ei meir heilskapleg forvaltning på tvers av sektorar, geografiske grenser og forvaltningsnivå.

Færre elevar i vidaregåande opplæring vel fordjuping i realfag. Dette vil i første omgang svekke rekrutteringsgrunnlaget til utdanningar ved universitet og høgskolar som krev fordjuping i realfag. På sikt kan det føre til at arbeidslivet får større utfordringar med å sikre tilgang på arbeidskraft med denne typen utdanning.

Regjeringa har varsla ein ny strategi for realfag og teknologi i 2027. Nedanfor har vi lista opp nokre døme på moglege tema for masteroppgåver. Lista er ikkje uttømmande.

• Korleis kan ein samarbeide på tvers av utdanningsnivåa (grunnskule, vidaregåande opplæring og høgare utdanning) for å gjere realfag meir attraktive for elevar og studentar?
• Korleis kan utdanningsinstitusjonar og arbeidslivet samarbeide for å: 
  • gjere realfag meir attraktive for elevar og studentar
  • gjere undervisninga i realfag meir relevant
• Andre tiltak som kan gjere det meir attraktivt for elevar å velje fordjuping i realfag.

Utdanningsinstitusjonane skal sørge for best mogleg arbeidslivsrelevans i utdanningane. Dette gjeld både vidaregåande opplæring, høgare utdanning og høgare yrkesfagleg utdanning. Samtidig flyttar kunnskapsfronten seg raskt, til dømes innan kunstig intelligens og teknologi.

Korleis kan utdanningsinstitusjonar samarbeide med arbeidslivet for å sikre at utdanningane er så relevante som mogleg? Kva krev dette av utdanningsinstitusjonane og arbeidslivet?

Internasjonalt utdanningssamarbeid gir tilgang til ny kunnskap, erfaringar og nettverk. Gjennom europeiske samarbeid og program som Erasmus+ kan elevar, studentar og tilsette utvikle kompetansen sin, medan utdanningsinstitusjonar får nye moglegheiter for læring, innovasjon og samarbeid.

Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer masteroppgåver som bidreg til kunnskap om korleis internasjonalt utdanningssamarbeid kan bidra til å dekke regionale kompetansebehov i Møre og Romsdal.