Hans Geir Eiken frå NIBIO og Jakob Helset der kveiken vart funne, i Bjørkedalen.
Atle Ove Martinussen, Vestnorsk kulturakademi
Under prøvetaking på garden til Jakob Helset fann dei spor av gjær i ein bryggjegil – ein gamal del av ølbryggarutstyret – og har no klart å dyrke fram att den historiske gjærkulturen.
Prøva som gav resultat vart tatt frå ein tetningstråd mellom to tønnestavar, der kveiken hadde trekt seg inn og overlevd i tørka form.
Overraska og glad gardeigar
Då leiar i Vestnorsk kulturakademi Atle Ove Martinussen onsdag ringte Jakob Helset, vart han svært overraska og glad over at ein hadde klart å dyrke fram att den gamle øl-gjæra.
Ifølge Jakob Helset, som eigaren av bryggjegilen der prøva vart teken ifrå, har det ikkje vore brygga på garden sidan 1910. Det vil seie at kveikgjæra har lege i dvale i over hundre år.
Fleire kveik-prosjekt
Fylkeskommunen har støtta arbeidet til NIBIO og Vestnorsk kulturakademi med å ta vare på den gamle gjærkulturen, og er også involvert i arbeidet med å registrere og ta prøver av gamalt ølbryggingsutstyr i mellom anna Stranda og Fjord kommune, gjennom tildeling av verdsarvsmidlar.
Les artikkel frå september 2024, Fann levande gjær i Geiranger, brukar DNA-analyse for å sjå om det er kveik.
– Eit høgst levande kulturminne
Arkeolog Arve Eiken Nytun som også er involvert i prosjektet, har snakka med Helset, som kan fortelje at det både har stått ei kylne (eit eige hus der ein tørka maltet) på garden, og at det også finst gamal humle i området.
– Det at vi har klart å finne kveik i prøver også frå Bjørkedalen i Volda er svært spennande, og vi har bokstavleg talt sikra eit levande kulturminne. No er vi spente på resultata frå innsamlingane i Fjord og Geiranger, seier Nytun.